DE FORRIGE. WOLFGANG, FRANZL, KARLE, PIGER, GAMLE KONER, alle i deres Søndagsstads, og dertil med røde Nelliker bag Øret eller paa Hatten; KEDELFLIKKEREN er med, de komme til Venstre ud langs Aflukket paa Gjerdet.
MATHIAS og KLOKKEREN
CHOR
MATHIAS
Det er en lystig Kirkegang.
WOLFGANG
Med Glæde i Hjertet skal man gaae til Guds Huus har vor Præst sagt. Og det er ogsaa den deiligste Dag.
FRANZL
Og dobbelt deiligt for os To. Nu er det nok Tiden, Hr. Klokker! er Præsten kommet?
KLOKKEREN
Jeg tænker det, Jomfru! men hvor er Chordrengene; (raaber ind i Huset.) hvor blive I af? Kom Drenge – og saadant Noget. (To Drenge komme.)
FRANZL
Giv Eder en Smule Tid, kjære Hr. Klokker! tænk dog! Maria, som skulde have været Brudepige, er i Nat blevet kaldet hjem til sin Moder, som ligger syg, og jeg har i Daggry maattet skikke Bud op paa Græsgangen og lade Sennpigen Anna bede om, strax at komme herned; vor Madmoder forlangte det, har jeg ladet sige, for at jeg kunde være vis paa, at hun kom. See til at trække Tiden lidt ud, hun kommer vist strax. Vi skal nok være Eder takskyldige! Ikke sandt? Wolfgang!
WOLFGANG
Men dog ikke altfor længe!
KLOKKEREN
(med Complimenter).
Jeg forstaaer en halvkvædet Vise, og saadant Noget. Jeg skal nok! ha! ha! og saadant noget. (halv sagte til Franzl) Deilige Tørklæder har jeg hjem fra Staden, Tørklæder med Roser og Tulipaner og saadant Noget! – jeg tænker – efter Kirketjenesten – (høit.) Jeg skal nok nøle Lidt, hvorfor ikke det! Venner gjør man gjerne en Tjeneste og saadant Noget. Foran Drenge! (Drengene løbe.) Naa, vil I give Tid – langsom, langsom! siger jeg og saadant Noget!
FRANZL
(til Wolfgang).
Har Du slet ikke seet til Crescenz.
WOLFGANG
Ikke i Dag.
FRANZL
Jeg ikke heller! og Valentin – og vor Madmoder –! jeg veed ikke rigtig hvad her foregaaer; det er mig ganske uhyggeligt og fælt! (kjærligt til Wolfgang) dog naar bare Du er her og Du holder af mig, saa er Alt Godt.
WOLFGANG
(taber sig i Beskuelse).
Hvor Du er yndig at see paa! – Men nu har vi ventet! kom!
(Orgelklang høres fra Kapellet.)