Dyrerim (diplomatarisk udgave) (1440)


Et digt om utroskab og kvinders karakter.

forrige
45a|
Mædhen myn glædhe eer
nw borth faren
hwot tha skal iek giøræ
wel er then siæl som bly
wer wdaren
som segh i werdhen skal røræ
Thi meghit stakketh er
menniskens tiidh
meth wselhed bewouen
how ey setther til gud sin
lidh
saa snarth tha wordher
handh grebeen
gud hand kand forware
sin veen
methsyn handh ok finger
som manghe for sennen
thaghe aff røøn
ther meskwndes keldhe
uth springher
loff ok æræ i allæ stundee
bør hanum for wden endhe
saa giør iek nw hanum
aff all myn kwnne
ath hand mek nadhee
wel senne
saa ath begynne then
boogh
nw ath thettæ synnæ
Ath how henne lærer
maa wordæ klogh
swøn iomfrw mandh el-
ler qwynnæ
Orkeløsheth hwn føder
ond tankæ
aff gernynger kommer een
wanæ
how mangæ synner sammen
45b|
wel sankæ
thetblyfwer hans
siel thil banæ
bæthre er ath læsæ i thenne
boogh
ath nømmæ aff fwlæ naturæ
en i vynnwæ hollæ gogh
som annen lærkæ i bwræ
Esthw sywg ok gyder ey
for thyne synder ath gredhe
ath gonge alligwel then
retthe vey
thw skalt ey forgiædæ
bæthre er ath læsæ ok nø-
mme noghit goth
en keyle eller toph ath
drywe
ok stoo ponnæ gadhe foræ
spee ok spoth
ok sydhen een abæ blifwe
heller skaltw nømme i aar
hwot fuglæ naturæ mwn-
dhe wæræ
en thw klapper hwndsomme
wedh laar
ok kasther borth hedher
och æræ
thenne bogh er giorth foræ
thyne skiil
ther ey kand mestære wor-
dhæ
ok bedh thet gud wordh
hanum mild
then som hennæ giordæ
Reddher ok swøne och
stolthe iomfrwer
i æræ the som verden bwer
46a|
edher bør hedher ok æræ
om hedherlighe i lewæ
tha bør edher loff
som førræ pleydhe her
hoffh
oc the som sølff skul
læ bæræ
bøndher tiiswer the nøm
mæ fasth
ath wæræ wkiiskæ
thet er lasth
presther oc tiisligæ
mwnkæ i hommodh
koningh ok nun
lewæ vskelligæ i allæ
stwnnæ
then fatighe som theen
righæ
kommer i geen thet er en
radh
ladher syndhen faræ meth
allæ
tha blifwer hwer edher
frii och koodh
til gudh hand veel e-
dher kallæ
legems løsthæ som iek
hawer spoorth
meghen skadhæ hawer
hand giorth
som screfthen thet bewy
ser/
mannen qwinnæn skal
ey begeræ
oc hwn ey heller saa
skeer them æræ
46b|
j hemmærigæ tha faa the
liisæ
jomfrw lefnith er bæ-
træ een gull
eller dyræbaræ steenæ
en kirkæ fwl
thi blifwer kiissæ allæ sammen
j ordh ogh gerningher och
tankæ meth æræ
tha iomfrwæ nafen i mwæ
veel bæræ
thil ewigh glædæ Amen

Juuenculapyghen

Weltw formenæ qwinnæ
och meen
om hellie dawæ ath le-
ghe
jomfrwe møø eller ther-
til swøn
ath the hwer annen ey saa-

wy skwllæ saa roo thin
aadræ altiid
ath thw skalth theth
wel findhe
saa skalthw fongæ annit
tell iidh
een skiliæ ath man och
qwindhæ

Juuenisswønen
werdhen eer falsk och
fwl meth swegh
thi bør wel hwer ath
47a|
waræ wel sek
ok drawe sin tiidh thel
myn
dødhen kommer som een ool
saa heed for sennen er hel-
wites bool
enghen kand ther løsæn
fyndhe
legemmyth begerer siælen
till skadhe
for syndhen skwlæ thee
badhe badhe
hwot er vngdom saa fa-
wer
paa then tiidh domen
koommer
enghen er saa righ och
thertil fawer
ath hand thil øfrens tha
godhæ gernyngher hawer

Juuencula
Jek wel tek nw spøriæ
ath
nar en iomfrw hwn
er glaadh
erligh prøygdhet och
megith skiøn
maa hwn ey thalæ til
naghen veen
om hwn kand thet ret-
theligæ forstaa
hanum til hosbondhe ath
hwn maa faa
gud henne skaptæ ey vil-
kath ath wæræ
47b|
thy thale tell maan maa
hwn meth æræ

Juuenis
Jomfrw ther er skøn och
formøghit dyærw
saa er mek i synnæ
jek wr hennæ reth ey
wed eth skerw
i hwor iek slyk kand
fyndhæ
een iomfru kiisk och me-
gith erlich
hennæ loff tha wel iek
føræ
meth facthæ ok sedher
hwn manner veel seegh
hwn torff ther ey megith
til giøræ

Juuencula
Thet veel iek siæ aa myn
throo
maskæn ædher then smws
kennæ soo
ther Iosephasnek feck
ath see/
hand sadhæ hwot hon-
dhæ qwinnæ ær thee
hadhe hwn ey kommit
foræ hans øwæ
ey hadhe hand hennæ
elsth som iek kandh
prøwæ
ther bøør hwer annen
ath søghæ i trangh
48a|
stundhwm i løøn for w
dhen bangh
how kand indherligæ
ath then tingh thraa
ther hans øwæ aldri saa

Juuenis
O myn kiæ villæ i thet
tenkæ
eth dyerfth øwæ mwn
næ manghen krenkæ
Dauidbersabee feyren
dhe kwnnæ swigæ
Dynæ skenszel hwn
kwnnæ ey wighe
Asnek wor kiisk met
gerningh ok veliæ
legems løstæ villæ hun
ey føliæ
man aldri tha villæ
hwn see
meth hanum anthen legæ
eller lee
Ath hwn saa foræøwen
stoodh
thet wor hennæ aff
hiertæ i moodh
thy skwlæ i aff hen
nømmæ
i hedher ok æræ edher
ey forsømæ

Juuenculæ
Thynæ oordh the hafuæ
ey møgit ath setthæ
48b|
som iek ma bewisæ
thi ioseph methasnech laa
wdhen trætthe
thy mwnnæ thw hen
saa priisæ
hwn kiisthe hanum i sam
mæ stund
wdhen angist ok wre
saa ath giøræ i sam
stwndh
iek er ok een til redhæ
ey er iek hedhen ok ey for
skaapth
werdhen er mik til honnæ
myn feyrendæ ok æræ æræ
ey forthapthæ
moodh fresthelsæ kand
iek ey stonnæ
hwy gud mek skapthæ
wedh iek ey
wdhen mannen till lysæ
fraa hanum ath skilies
kandh iek ey
thy qwædher iek elskwes
wysæ

Juuenis
Merker mynæ oord och och
ok gyfwer them giøm
heer dwer ey møghit ath
raabæ
tha faa i wel ath widæ
aff them
hwy gudh hand mwnnæ
49a|
skabæ
Asnek wor kiisk ok iomfrw
reen
then fierestæ i wærdheen
kwnnæ wæræ
saa wor ok ioseph wdhen
meen
thy skedhe them telik æræ
ath gud them skikedhe
sammen bodhe
i ekthe skab ath blywe
ok fødhe foosther vdhen
stoor wodhe
ey megel syndh bedriwe
ey kiisthe hwn hanum foræ
sintzens meen
then edlestæ rosen blomæ
meth them wor gutz een-
gill reen
therræ kroph ok siæl til
froomæ
kiisheth til veen vellæ i
behollæ
tha fonghe i klarheth oc
æræ
gutz søn til brutzgommæ i
fongæ then boollæ
j wynneligh meth hanwm
ath wæræ
hanum ath lowæ thi woræ
i føddhe
i skwllæ hanum hugswalæ
then sek for edher ponnæ
korsset møddhe
49b|
ithessæ verdens dalæ
i gamlæ testamento wore
theth saa
hwer qwinnæ skwllæ frukt
bæræ
ok barn meth man at skulæ
faa
och fostræ thet meth æræ
how fruksommelik wor
ey then tiidh
hwn kalles forbanneth
alth enæ
i how til hoor ok hadhe
sin iidh
i hiell the skwllæ henne
steenæ
i ny testamento hawæ
wy saa
ath thet ma wære wdhen
qwydhe
hwer i iomfrw doom le-
wæ maa
how segh thertil vell wy
dhæ
thi werdhen er full meth me
gell løsthe
som wy nw obenbare ken
ffor synnen manghæ hem
merigæ mesthæ
j helwites ildh the bren
thy gywer uth iffwer ok lyw-
dher mek ath
synnen ladher faræ thy
thet er radh/

50a|
Juuencula
Engel raphael hand hadæ
omhw
jomfrw doom ath bridhe
hwot siær thw
han gik methtobia oc gaff
hanum raadh
hworæ hand i senghen sku
læ bæræ sek ath
vdhen sara henne velie
englæ raad bør oss ath
føliæ/

Juuenis
Wesseligæ forsenne en
ghen andhen kand widæ
meth them ath wære wdhen
faræ
ath bridæ kiiskheth i
allæ thidhe
en engil mwnne thøm
forwaræ
gutz veliæ fulkomme wor
engelens acth
tha villæ han meth hannum
gonghe
ath diefwelind skulle
ey fonghe makt
som han hadæ hafft forlan
ghe
asmodeus sloo i heel
the wkiiske villæ wæræ
som sara hun mundæ kiære
sier thet aldhrigh iek
radher edher
wkiiskhet ath englæ
50b|
behawer
ath noogher aff them word
edher ey vredher
ok nadhen fran edher
drawer/

Juuencula
hworæ kand thet wæræ
nw om tiidh
ath wy saa hæræ lefwæ
thil mannen ath wy ey
setthe wor liidh
hwor kand iek thet be
brefwe/
Juuenis
Thet man veel giøræ meth
velie good
thet myndræ alt som thet mestæ
enghen ting kand ston
dhe i mood/
ey borwer ey land ey festæ
man skall sek twingæ
i atther hool
ok flii intil gutz nadhe
ey ladhe kroppen hawe
voldh
saa maa mand lewe
till bodhe/

Juuencula
Thet er vell sennen foræ
wdhen bangh
j werdhen bøør man ath
hawæ twangh
thet er tok westh som iek
kand widæ
kroppen modh siælen
51a|
wel altid stridhe
meth mek selff kan iek
thet findhe
offthe mwnnæ
kroppend siælæn øwer
wynnæ
ok siælen en stundum kan
staa j modh
naar mek hielper then
engil godh
fuglæ j lucthen ey lerkæ
ey swalæ
skligh wedher modh kun
dhe the ey thoolæ
nwville iek gernæ wære
een aff thee
tha toldhe iek ey saa me-
ghith wee

Juuenis
Hører mek iomfrw iek
siær forsennæ
fuglen hawer nød som
wy mwæ kennæ
frosth ok kwl och
hwerdags faræ
for skyttæ steen needh
eller snaræ
han er ey saa stoor j wer
dhen till
ath han ey skal stundhwm
naar hand ey wel
toolæ harm j howit ok ha

anthen ponnæ mark skow
eller dalæ
51b|
thy skwle i nw høræ hwot
hwer nw sier
for therres fødhe i hwor
them liidher
her kommer fræm bodæ
grip ok gaam
haanen ok hønen ok gaa
sen thaam
ørnen kommer ok saa
then faalk
thee siæ therres oord for
wdhen walk
myn fieyrestæ iomfrw thy
gywer giøm
thiissæ fugles oordh ok
hører them/
Ørn
Rex auium siue aquila
propter liberalitatem
Hører mek fuglæ ok
kommer hiidh
hwer skal mek siæ aff
sin iidh
och hwot hans naturæ
mwnne wæræ
drøwelse wedher mood
hand om kan bæræ
Jek er then fugl som
kalles een ørn
jek kand vell see ok saa
minæ børn
och flwer høycth och
hawer æræ
andre fuglæ kan iegh
52a|
forthæræ
naar iek er gammel och
gantzske twngh
skal iek j geen saa oordæ
vngh
saa skal iek faasthæ ok
re ey seen
slaa sydhen mynnæak
oppha een steen
sydhen wordh iek fawer
ok thertil vngh
therthil wath ey ywerætes
twngh
hwot heller iek wel flwe
eller sprynghe
myn naturæ skal iek
atligwel twinghe
foor skiitthen bær iek op
thæ faaræ
ok reetz for mangh een
howith daaræ
gaam
wltur est auis regia
Naar thet saa skeer ath
iek flvernedher
paa iordhen effther myn
fødhe
vynther eller sommer ey al
tiidh fromer
myn wmaghæ ok thertil
mødhe
hwgormen mek hadher
ok ey forladher
52b|
opthæ mood mik ath stridhæ
Aff hwgorms nøødh
tha blywer iek døød
till aller nar iek mwndæ
liidhe
hwer tenke meth sek hwot
thet giør mek
thy allerren gesther mek
hiem
thag tek ware thw eesth i
snaaræ
thyn tiidh thw ey forsøme
re sek maan i hoo wæræ
kaandh
vngher gammell eller enkæ
geenwordhelse quydhe
noghel tiidhe
verdhen skaal hanumieegh
skeenkæ
gryph
Griphes est 4x capitisetcetera
Een togh een er stoor i
gernyngher ok oordh
aff gotz pennynghe eller
løkkæ
hommodhe sek ikcæ uth ywer
maadhe
alth thet han hawer stonner
j wodhæ
ladhe sek thet saa tiikkæ
stadichedh thi iek ey veed
j verdhen ath wære meth allæ
53a|
rygdom ok gwl hærræ-
doms hwl
till oormæ ok mwl/ saa
snarth saa kan thet fallæ
mennyskæ ok heestæ
them kand iek læstæ
mynæ vngæ veel teel
fødhæ
jek ædher opp meth been
ok kropp
bodhe meth skiin ok hwy
dher toop
och twingher them soom
thee dødhe
myn kropp er stoor thii giør
iek mordh
iegh er løwens lighæ
thok atligwel then iek
veel troor
for sennæ han kaan mek
swyghæ
strutz
Strucio habet corpus
animalis et pennas
Een tok iek fordøwer
thet hordæ ieern
tet er myn retthe naturæ
iek torw alligwel fwl
goodh wern
om lywith skal iek wre
j lucthen kan iek ey flwe
høygth
myn tungheth tet formener
53b|
efther myn vngæ hawer
iek søyth
hans nødh ok iek nw
lener
hesthen er myn storæ ween
jek ma hanum ikcæ liidæ
som han skal veel fyn
næ til røen
bodæ i howith ok siidhe
jek skal toolæ togh iek
ey veel
thet kand een fallæ tel
frommæ
hoo orlæ er herræ han word
lenghe træll
saa skeer thet en meth somme
fenix
ffenix similis est pauoni
Jek er enæ i verdhen thet
er stoor nødh
mynæ vennæ the æræ ey
manghe
saa skal iek blywe tel
myn dødh
ther om kan iek ey bannæ
tollichet er mek gantz
skæ goodh
meth paafuglen hawer iek
klædher
enghen vell iek wære imod
reent korn ok frukt
iek ædher
kosteligæ yrther iek kom
mer til sammen
54a|
them moodh solæn ath
breedhe
naar myn tiidh som hwn
eer kommen
tha byggher iek mek en
reedhe
jldh henther iek i minæ
vynghæ
aff hwikken the yrther
the thendes
j then sammæ mwnne iek
selwe sprynghe
ok saa meth them iek brennes
Aff myn aaskæ word en
annen i geen
thet er mek nødh ok full
stoor meen

ffalkofalk
Jek er then fwll som kal
less een falk
for sennæ iek sier thet
how ey vell thalæ han
blywer en skalk
eller liidhe naghet for æræ
wer ey forblii thet eer
ok raadh
tha matthw stwndhwm
wynnæ
eller thw blywer for spoth
ok hoodh
thy griib godhe raad ok
i synnæ
driik ok ædh tok wel
54b|
til maadhæ
veer høwesk i thynæ
seedher
saa matthw lewe vdhen
wodhe
ok fongher æræ ok he
dher
herræ ok mestæ word
thw braath
i allæ konsther meth allæ
for tek thagher iek ok
aff myn hath
panæ knæ foræ thegh
ath fallæ
høgh
Nisussiue accipiter
Then størræ er iek rædes
ikcæ
ath striidæ er iek alth re
wdhen mynæ vnghe giøræ
ok saa
tha fonge the aff mek
vredhe
j lucthen møget veel lan
cth borth kand iek see
fesken pa hafsens grwn

saa liidhen kan ther ik
chæ gaa
ath iek thagher hanum ey
i stwndæ
jek siidher optæ pannæ
reddheræ haand
gud gawæ tet ath sa ey
waaræ
55a|
thy thet giør mangh een
hierthæ we
som en skal riisæ ath aræ
jek griibær fuglæ och
dræwer them
boodhæ viil and ok dwæ
jek er nw bwnnen met
eth baand
som riighet kalwæ i stwæ
Gukulusgiøgh
guk guk myn sang foor
wdhen swegh
ath hand fawer er saa tik
kes mek
kerlingher tet troo ath som
iek gaal
først om woren i thet taal
skwlæ the lefwæ sa man-
ghæ aar
som i myn halæ er gwll
haar
the ey fynnæ i myn sterth
femthe delæn aff en fiert
jek raaber tok fasth uty
allæ stadher
myn røøsth iek meen ath
fwlwel ladher
ey er ok feyræ i werdhen
thel
thii annen iek ikcæ nøm
veel
viisdom ey heller ok saa
dhanth føygh
55b|
iek skal mek før skywlæ
j een bøgh
j aar vell iek syngæ som
j fiordh
ey raabæ ey skrænæ ey skrii
ghe i koor
Miluusglænthæ
Kommer thiibæ ok liidher
mynæ raadh
ok stiæler som iek mwn
næ giøræ
tha faa i øøl ok fedher
maadh
i mædhen edher
løsther ath føræ
om natthen wæ i wognæ
thet er raadh
ladher edher thet ey fortøkæ
stiæler bodhæ oxæ ok
koodh
hwer ramæ sin eghen løk

meth raab myth legem
iek mwnnæ fødhe
geslinghe iek thagher ok
saa griis
meenløsæ creaturæ kand
iek ødhæ
ath stiælæ er iek gantze
viis
ath mestæ eth øræ thel
stwbæ eller flenghes
thet kan man ey stoorth
setthæ
j galiæ hoo meth eth baast
56a|
reeb henges
han sørwer ey sidhen foræ
hætthe
om thw welth nw føliæ
mek
saadhan løøn tha gywer
iek tek
GrusTranen
Jek hawer longh hals ok lan-
ghæ been
tel ath flwe er iek ganze
seen
myn konigh giør iek heder
ok æræ
om natthen veel iek vagen
wæræ
myn liighe iek elsker och
gywer giøm
ath enghen skal viill færæ
aff them
wæriæ vell iek mek i mæ
dhen iek maa
ath myn ywer man skal ey
makt ywer mek faa
jek raaber høyth ok qwæ
dher kwrlw
bætræ er hywlnaff en
swynæ trw
bondhen gywer iek fulgod
trøøsth
ok er hoos hanum uty hans
høøsth
for hanum ath ligwel bær
jek faaræ
man kan sek aldry øwer
wel forwaræ
56b|
haff longher halss i ger
nyngher och oordh
tha bedrywer thw hwer
ken hoord eller mord
Cingnusswanen
Tagh tek waræ foræ
qwinnæ swegh
thy myn høstrø giør illæ i
modh mek
hwn ma mek ikcæ liidæ
nar iek hawer fæliæ met
hennæ bedrewet
hwn slaar mek tha som
førræ stot screwith
thet kærer iek allæ tiidæ
myn kerlichet skiødher
hwn enthe wættæ
saa viil hwn meth mek
kiifwe
willæ hwn tenke segh
om til rætthe
j fredhe lodæ hwn mek
blywæ
manghen elsker mek thi
iek er skøn
hans twngæ gonger gan-
zæ sleeth
ok ladher sek siæ at wære
myn veen
en tok han hawer mek alt
forgiæth
kan han mek foo thet gel
ler myth liff
han slaar mek paa myn
paannæ
57a|
ok thager borth mynæ
vnghe ok wiff
gud settæ hanum i bannæ
Ciconiastorken
Min høstrø hawer iek gan-
tzæ keer
for allæ tyngh i verden eer
jek blywer hennæ troo eff
ther wor naturæ
efther annen forsennen ey viil
iek wre
hugormen mynæ vngæ gy-
wer iek ath ædhe
hwor iek hanum fynner i no-
ghen stædæ
mynmaghen mædæn hwn
liiwdher mynæ raad
meth hennæ er iek glaad
ok koodh
naar thet saa skeer ath hun
ey veel
tha øwer iek eth annith spell
meth neeb ok vyngha skal
iek hennæ slaa
ath hwn skal fynnæ myn
vredhæ tha
menniskæ vell iek gernæ
re næær
ok therres hws them hawer
iek keer
frødher ok mws the æræ
myn fødhæ
ath byggæ ponnæ hws kan
iek ey skiødhe
Interpretacio antedicti nominis
57b|
Ciconia uel ibis est auis
fluuialis que seipsam purgat
rostro suo quare quando ex ciborum
multitudine sentit se gra
uatam aquam marinam in rostro
colligit quam per anum
ad interiora infundit que
remolliendo cibi conpacti
duriciamet mordicando in
testina reflua reicit et
expellit hec eciam auis serpen
tum ouis vescitureteis gratis
simam escam defert pullis
suis ut dicitysidorus iuuenca ser
pentum estet humanam socie
tatemet frequenciam diligit
et ideo super domos nidifi
carehominum inhabitam con
sueuit viuente femina
mas causa coitus cum alia se
non associat sed quo ad nidum
et generacionis officium Item si
masculusalius aliquo casu
adulterorumconcubitu senserit
femina secum vltra non cohabitatur
sed rostro si potest eum transuerbe
rat atque necat ut dicit
aristoteles Alias quam in nido
feminam non calcat et in cu-
bando super oua mas cum
femina vices mutat pullos
suos miro affectu diligit
et custoditet ex assiduo con
cubitu super eos plumas
amittit etcetera

58a|
Ardeaheyræ
Effther fesken i vatnith
kan iek faræ
meth mynæ been tok the
æræ baræ
jek sier aa myn thalæ saa
enthit wdhen wmagæ
kand man faa
gifthe tek ey vdhen got
beraadh
hwid meth tek skal hawe
laadh
hwn er sorth alth som
eeth throol
ladh henne ey komme i
thith woldh
meth femthen men hun la
dher sek ey nøwe
ath hwn tek elsker thet
blifwer føwe
ey kand iek bøyes i wy
geræ kurw
myn steert mek føllier
thil festhæ og burw
een digdugh qwinnæ er
sakthæ fawer
j gerningher ok oord mek
vell behawer
pannæ hwer qwest ey
fynnes slik
retthe sennæ tha sieer
iek thek
Nota
Ardea quam quidam ardea
58b|
lam quidam tantalam vo
cant et hoc nomen accepit aut
quare alte volat et dicta ar
dea quasi ardua eo quod alte
eat volando Alii dicunt
ardeam dictam ab ardendo
quare stercus eiusadiuit de
venacione piscium viuit
hec auis est coloris cinerei
et minoris quantitatis quam grus lon-
gi colli fetide carnis
et non sane Alii dicunt ar
deam nimio dolore coire
ita quod lacrimas saguinis
emittit ex oculis et feminam
non minore dolore ouum
concipere et parere quod falsum est
Ardea coit super dorsum
femine flexis cruribus
ita quod pedes maris sunt
ad capud femine et genua
aduersus anum super dorsum
et tunc et tunctenent se mo
tu alarum tangit locum
contempcionis femine
Mergesmaghæ
Weltw lewæ vden qwal
tha skaltw waghen wære
j wedher moodh sa haff
goth thool
sa skeer thik hedher ok
æræ
watnet hawer iek gantze ker
59a|
smaa feeskæ vell iek
ædhæ
manghen thet giør nar han
frii eer
han lengæ skal sidhen
begredhe
mynæ vnghæ nøm
j steedh ath søm
saa snarth tha thee
mek føliæ
thet salthæ vatn the ey
forglømæ
saa goor thet effther myn
veliæ
om wyntheren er iegh
megith feedh
tok tool iek frosth ywer
maadhæ
om jwlen weltw legæ
geedh
thin bagh han hawer stoor
klodhæ
thw drekker ok banner
och swer stoor eedh
thin siæll setther thw i
wadhæ
Nota
Merges siue mergulus ab as
siduitate mergendi nomen
assumpsit sepe enim dimisso
in profundum capite aurarum
signa sub fluctibus colligit
et inter venientem equorum tem
pestatem cum clamore litus 59b|
petit Nam in pelago gra
uissimam tempestatem fu
turam essecertissimum est quando
merguli fugiunt ad litus
cum clamore ut dicitysidorus Mer
gulus in arundinetis super
ligna pauca nidificat
et miro quodam affectu pul
liculos nature nutrit
et educat qui mox nati
matrem sequunturetvanas
pelagi vndas ascendere
uel descendere non verentur
vermes aquatiles et
pisciculos ad sui ventrem
ingluuiem venantur
in hyeme propter paucitatem
motus inpiguantur sed in
estate non propter volatus liber
tatem
Coruusraffn
ffølg ikcæ aldeles efther
myn naturæ
saa blywer thw vdhen
qwidæ
dødhæ kroppæ wre
och swræ
ther mwnnæ iek efther
biidhæ
ath giøræ illæ saa vilt
och thw
thw sier iek kan tet ey
ladhæ
ath dantzæ ok rwttæ
60a|
ok qwædæ i krw
ok øwæ tek i onda madæ
j mædhen myn wngæ han
eer hwidh
tha er myn sorgæ thiis
myn
hoos hannum ath wæræ eer
ey myn iidh
til iek hanum sorth kan
fynnæ
myn høstrø giør iek tiæ
nestæ ok æræ
som digdeligæ meen
the mwnne mik læræ
nar hwn liggher
eeg uty wor redæ
jek fødher hennæ thaa
for wdhen vredhæ
modh hestæn ok asnen
wel iek striidæ
saa faa the badhæ an
gesth ok qwidæ
Nota
Coruus siue corax a so
no gutturis nomen ac
cepit ut dicit ysidorus pul
lorum suorum ora hian
cia respicit quibus cibum
non ministrat nisi prius per pen
narum nigredinis similitu
dinem proprii coloris recognos
scat postquam uero nigres
cere inspicit totis suis
60b|
viribus eos pascit ut dicit
ysidorusetcetera
Graculusroogh
fflw ey før thw fiædret
wordh
ok giør thin gerning meth
læmphæ
ath thw kommer ey for hart
thil ioordh
thy opthæ sier løøs fallæ
kempæ
mynæ clædher æræ sorthe
ok iek sier krag
jek radher tik myn wen
tw faar i magh
ormæ iek ædher ok saa
mynæ vnghæ
for hestens siæl kan iek
vell synghæ
j wæderet kan iek ok giøre
boongh
ath i kiirkæ math thw
høræ myn sangh
møghit ath thagæ meth w-
ræthæ
Aff hwer man iek skøderet
ey wæthe
ey veel iek ladhe noghil
wæræ mynæ lighæ
iek giør wren bodæ fathy
ghæ ok riighæ
thw velth ok saa thet bly
wer tek nøødh
61a|
j ewigth helwidæ bly
wer thw dødh





Cornixkraghe
Werdhen er falsk ok fwl
meth swegh
tw tagh tek ware i gammen
ok legh
esth tw fremmedæ sa see
vell thell
saa manghen er som tek daare
well
en stwndwm kan thet mik
saaræ skadhæ
tetiek iek for nær vell
waræ
ath wdhen hath iek oftæ
skall badhe
pannæ ræfwen maa
iek kiæ
mynæ frenner iek elsker
wæl
giør ok tw till lighæ
tha wor thw bodæ heel
ok sææl ok straff mattw
tha wyghæ
storkæn er myn godhæ
veen
meth mek thy han mwn
61b|
hoolæ
thro ey qwinnæn formøgit
j løøn
thok hennæ kynner æræ
boolæ
Nota
Cornix est auis animosa
que ut augures dicunt habet
in hominum curas agere insi
diarum vias monstrare futu
ra prenunciare sed magnum
nephas est credere quod deus
consilia sua cornicibus
manifestet ut dicitysidorus
est auis garula inpia v-
bi habitat nociua inmun
dis pascituret venenosis
diutissime viuit contra
senectutem in pluma al
bescit sed in carne intrinse
cus quanto viuit diucius
tanto denigrescit wlpem
pre ceteris animalibus odit contra
nisumet ancipitremconfli
git est auis inproba sed de
sua inprobitate non semper
lucrum portat quando eciam paren
tes earum senescunt pulli
eos fulchro alarum suarum
subleuant et ad volandum
exercent ut in pristinos
vsus membra desweta re
uocent et reducant dicitur
62a|
in exameron quod ciconias
conducunt etcetera
Vppupawybæ
Jek er then fwgl som kal
lees een wybæ
all marken viillæ iek
gernæ begriibæ
skow och moosæ och storæ
hedhæ
jek kand ey forware myn
eghen redhæ
treek ok drawel hawer
jek thil maadh
efther myn naturæ thy er
iek gladh
j dødhæ folkes grawæ
ath iek maa boo
ok trolkoner megith
ponnæ mek troo
naar iek er gammel ok
kand ey flwæ
ey see ey robæ eller me
gith dwæ
mynæ vnghe mik hiel
phe ok giøræ tee saa
wnittheligæ fiædræ sky
æliæ mek fraa
ok henthæ mek maad
och giøræ mek qweg
ok kennæ ath flwææ
wthen swegh
fadher ok modher ok
høstrøøs meth
62b|
therres kierlicheth thw
ey forgieth
Nota
Vppupa ut dicit ysidorus
est auis a grecis sic nuncu
pata eo quod stercora humana
comedit etfrequento fi
mo nutriatur Auis enim
est spurcissima et inmunda
crispis in capite exeunti
bus galeata semper in sepul
chrisconmorans uel in fi
mo cuius sagwis siquis
vnxerit se dormitum per
gens demones se suffo
cantes in sompnis videbit
etcuius cor malefactoribus
valet de hac dicit physiologus
quod cum senuerit nec va
lere queat pulli eius euel
lunt sibi pennas inuallidas
Passerspwrwæ
Hwoth thennæ qwinnæ
hwn er fawer
ath sowæ meth hennæ mek
wel behawer
thet maa een fallæ thil
frommæ
om enghen glædhæ thi
iek veel wræ
wkiiskheth at fwlkomme
j mædhen jek lewer thet
er myn iidh
for qwinnæ om natthæn
63a|
ath hawæ qwidh
then roos kand iek veel
æræ
Saa manghen eer thil som
myn vey faar
sith wænæ liff han ikcæ
spaar
om sidher mwnnæ hand
thet kiæræ
borthæ er gotz vngdom
ok swønæ
wkiiskheth saa leed kan
hwn veel lønæ
hans hand wor opthæ
j hennæ barm
thy er hand nw bodhæ
wseel ok arm
Nota
Passeres sunt minuta vola
tilia a paruitate sic voca
ta ut dicit ysidorusEst auis
instabiliset garrula iuxta
hominum habitacula nidifficans
est multumcalidaet libidi
nosa vnde caro eius frequenter
in cibum sumpta est libidinis
excitatiua ut dicitysidorus multum
ouacionis et pullificacionis
et magne solercie in edu
cando pullos suos et
nutriendo lepramet mor
bum caducum aliquando sustinent
femina diucius viuit quam
masculus pro vxore sua
pugnareconsweuit muste
63b|lam timetet odit humanam speciem
diligit etcetera
Picaskadhæ
Een togh iek er ey møghit
wærdh
kommer iek athligweel
j høfferdh
myn steerth kand mek vell
prøydæ
affh eth swalker kand iek
thw giøræ
bympt ok wask i byeen
ath føræ
saa mwnnæ iek mek frøy
dhæ
jek er then fwgl som kaal
læs een skadhæ
sotthæ kompanæ ath
wordh wgladæ
kand iek wel giøræ thil
retthæ
manghæ oord tha mwn
næ iek siæ
hwikæ stwnum iek mat
thæ wel thyæ
thet skaddhe mek reth
ey wætthæ
myn redhæ likker iek alt
trynth om kringh
katthen kommer thogh meth
eth springh
een mæssæ mynæ vngæ
ath læsæ
thet veel iek siæ aa myn sandh
for heth tha er hans vyydæ
64a|
nar han birier ath blæsæ
Nota
Pica auis est nota varia ex
albo et nigro licet in cau
da nigredinis color splendescit
in viridem cum saphireno
permixtum hec auis nidum
exterius spinatum facit et
tegit et duo foramina in
oppositis lateribus in nido ad
intrandumet exeundumconstruit
et frequencius duos habet ni-
dos ut aspicientes deci
piat et dubitare faciat in
quo oua habeat dicitur quod hec
auis oua sub digitis pe
dum aliquando ad nidum ducit
auis derisiua est cuius
pulli excoriati etcomesti
visum dicuntur acuere
Aucagoos
Naar jwl eller annen
høytidh kommer
thet ma iek siæ for sen
nææ
Anthen vinther eller ok
sommer
saa eer mith liff ath en
dhæ
jek skaal døø iek wedh
ey naar
thet mwnnæ nw fasth
thil stwnnæ
jek skywldæ mek ger
veestæ iek hwor
thet hielper tok enghæ-
64b|
lwndhæ
een manyth liggher iek
mynæ ægh
myn hosbonnæ mek for
ladher
saa wordhæ hand hengh
opp til een veegh
ok blywæ hand aldryg
gladher
glænthen thagher mynæ
vnghæ fran mek
ok høghen giør thiis ligæ
Allæ vellæ mek giøræ
swegh
then fathigæ ok then rygæ







Ancer siue ansergaasæ
Jek veel striidæ meth
mynæ wligæ
myn øwerman veel iek ik
cæ wyghe
jek wærier saa mynæ wngæ
thw ladher tek wære møgit
wærdh
hwgghæ ok slaa eller rydæ
meth speer
ok hawæ storæ ord i twngæ
65a|
wysth for sennen thet
blywer thin løn
som tw aff skalt thagæ
røøn
dødher nar thw begrædes
til iordhen kommer
then wslæ kropp
til pynæ thin siæll
rynner som een topp
j hiemmerighæ tw forge
dhes
thy laad faræ thet thw
hawer akt
ok tenkt the ordh som
iek hawer sakth
thaa blywer tw vdhæn
faaræ
skalt tw kiøbæ eller sæliæ
giør ey altiidh effther
thin veliæ
thin mwnd thw veel for
ware







Apesbyy
wor koningh giøræ wy æræ
ok hedher
allæ wdhen eet bigghe
torwæ wy ey veedher
til allæs wort nytthe
er wort arbeydæ
65b|
wy flwæ til hobæ vdhen
feydhæ
jomfrwer wy æræ vdhen
mødhæ
ok wkiskæ løstæ wy fos
ther fødhæ
Then sødhæ honik kom
mæ wy sammen
wy lefwæ meth frøydh
ok megel gammen
woræ affødhæ drif
wæ oos vth
thet blywer oos allwæræ
ok enthith drwdh
wy slaas i heel i hwn
nik kaghæ
saa faa wy løn for wor
wmaghæ
Aff een føwæ snyg word
tw ey riigh
heyæ tw wordh tek for
myn pigh
naar han tok er borthæ
thet er plawæ
for andræ vatn word
iek ath drawæ/
Nota
Apes sunt dicte eo quare sine
pedibus nascuntur vel ex
eo quod se pedibus alligent
etconnectant inuicem dicit
ambrosius mirabiles habent
proprietates et nobiles nam
communem habent sobolem vnam
incolunt mansionem vnius
porte clauduntur limine
66a|
Communis est labor omnibuscommunis
cibuscommunis operacio communis vsus
communis fructuscommunis in omnibus
volatus quare parum habet de car
ne ut dicit gregoriuscommunis est
omnibus generacio integritas quoque
corporis et virginalis omnibus est
communis sicutet partus quare nullo
concubitu conmiscentur nec
libidine resoluuntur nec
partus quaciuntur doloribus
et tamen maximum filiorum exa
menconstituunt regem sibi creant
populos sibi ordinant et licet
posite sunt sub rege tamen libere sunt
Herodiuswrhanæ
Thynæ gamlæ ven
tw ey forsmoo
viis thy tw skalt blywæ
Thi vngæ therres lighæ
kanthw neph faa
mædhen tw esth i lifwæ
thw worth ganzæ klog
ath byggæ hws
ok veen vilthw tek hollæ
en skiilingh tw bedæs foræ
een lws
ok foræ en hath ath tol

saa gudelik word tw alt
som eth laam
ok altiid veltw padhræ
bodæ foræ fatig ok saa
froom
tha ladher thw ey ath
skwadhræ
66b|
thiendæ thw fongher ok
en full godh
laadh tek ther meth ligæ
ok penningæ tw hitther
oc meth eth ont mood
thek bydher saa wæen
een pyghæ
Nota
Herodius est auis regia
prede auida etmane ges
tantisafflictaEst animosa
auis ad modum ancipitris
leuissimus est volatus quia
parum habet de carne ut dicit
gregorius ideo dissimilis est strucioni
quamuis ei similis sit in penna
varia pectoriset fortis vng-
wis et plus ledit predam
super
ipsam irruendo pectore
quam rostro tante autem animositatis
est si primo uel 2° inpetu pre
dam non arripit vindictam
de petit vnde si siluestris
illo die vix predam querit si
uero domesticus quod pre verecun
dia vagatur per aera et ad
manum gestantis de facili
tunc non redit victum enim
et quasi degenerem se ex
istimat quando de volucre quam
petit non triumphat hecgregorius
Alaudalærkæ
67a|
gud lower iek nw aff all
myn makth
ath hollæ hans bud thet
er myn akt
aarlæ opp stonnæ ok sillæ
thil seengæ
gutz tiænestæ skal mek
enghen aff trengæ
effther myn naturæ giør ok
thw saa
thaa ewigh glædæ mat
thw wel faa
helligh tw wordh som
ypocrite
enghen matthw høræ lee
tw velth brwmlæ i kir
kæ alth som en stwd
aff kerlingher fongher
tw penningæ i klwdh
thw grædher ok gywer som
magdalena
thynæ oord æræ ey vdhen
gracia plena
faasth tw lywser vndher
baandh
ey drikæ om dawen vdhen
wantn
meghith sywgh estw uty
thin mawæ
thet godhæ wiin matthw
ik∙æ hawæ
meth fedher kool ok stek
ther hønæ
thit sywgæ legemmæ kan
67b|
tw lønæ
Nota
Alauda auis est alauda
vocata eo quod musica sereno
etcalidacongaudet tempore
hec duplex est plano ettrista
to capite estautem autem coloris
cinerei maior parumpasse
et in posteriori digito pedis
ingerens habens longitu
dinis vngwem in agro
habitans non in silias gra
nis et vermibus vescitur
Mas eius musicus est valde
et multe modulacionis es-
tatem primo inter aues prenun
cians et diem in aurora
promens laude cantus sui
pluuias et tempestates
abhorret ancipitrem autem
adeo timet quod fugit in ho
minis sinuset manus uel in
terra sedens sinit se capi
cantantascenddo per
circulum volans et cum des
cendit primo
paulatim descendit et
tandem alas ad se conuertes
in modum lapidis sub
bito descendit et in illo
casu tantum se dimittit/
Cicadaclyntswalæ
Stolbrodher tw fongher
ok hand blywer godh
68a|
thy briidh hanum ey forsnart
imoodh
merk førsth allæ hans
faktæ
nødhes tw til ath wæræ
vbliidh nath ok daw
thw een biidh
ok laad then wredhææ
sakthæ
saa blywer hand god ok
thek full throo
til sammen badhæ saa haf
wæ i roo
veesth skaltw tet findæ
syy ey hanum formøgith
i løn
en tok han er tin fwll
throo wen
ænthen man eller qwinnæ
thw wordher en herræ
och mektugh kempæ
ath radhæ i werdhen
hawer tw godh lempæ
herræ math tw vell hedæ
een edhlæræ førsthæ
hawer iek ey sporth
som telik mandoom
hawer giorth
æfther sliigh skal man
nw ledhæ
Nota
Cicada a canendo est dicta
eo quod in exiguo gutture
68b|
miram format cantile
nam ut dicitur in exameron
hec in medio estu quasi
herbusta meridianis ca
loribusrumpitur tanto cantum
resonat clamorem quanto
spiritum aereum tunc temporis attra
hit puriorem
Merulusdrosel
Tin kompan skal giøræ
tek meen/ ok stiælæ tith
gotz oc wære ey seen
tek ath hødhæ hwgghæ
ok slaa
illæ gongher thet meth tek
thaa
thin veen ok kiærestæ gha
dælam
viidh thet veesth er karst
ok froom
wor høyght han brenner
i kerlicheth
for tynæ skiil gud hand
thet wedh
hand kommer tig snart
thi wær frii
naar klokker er melløm
otthæ ok nyy
menniskæ kand iek ok
hugswalæ
singhæ i bwr ok nømme
ath thalæ
69a|
heller villæ iek i frøyden
re
een sidhæ bwndhen ok
faa sligh æræ
thet er megh en støræ nød
alth for snarth ath iek
blywer dødh
Nota
Dicunt quidam merulam
arte fuisse doctam quod IX mo
dos notarum quibus omnis canti
lena conponitur adeo bene modu
labatur quod nullo hominum per
fecte potuit mutariet quasi
glorians in hoc auis sepe in
presencia hominum per ordinem
notas ordinabat hec
solitaria volat hec verno tempore
canit hyeme bal
bucit auis integra est ali
quantulum fusca in pectore
clausta ergasculis propter
pingwedinem diucius cantat
Sitacusstaar
Gamantharæ och miserere
ok deprofundis thw nømmer
ey meræ
athscrifwe kool ok twnner
mask
rabæ i koor ok giøræ brask
jek elsker mennisken aff
69b|
myn naturæ
thy kommer iek offtæ at
siidhe i bwræ
mynæ vnghe iek føder
meth omhwæ
thin kiæræ høstrø saa
velth ok tw
mild thw blywer ok god
til vessæ
hwor meth tw vesth ath
gasen skal piissæ
skallith tw blywer thel
jertegn
ok ladhen i bristhet saa
eer leghen
thyn næsæ blywer long
alt som eeth horn
thin røb veel malæ pe
bær korn
tw kant ey meth ath ry
dhæ thel howæ
athligwel hwmløl vell
thw i lowæ
Nota
Sitacus est auis tota vi
ridis tota torque ali
quantulumcaloris aurei
ligwe est late et longe
et ideo optime format voces
articulatas quanta iuuen
tute didiscerit Rostrum
habet fortissimumet curuum ita
70a|
quod in lapidem cum ipso inpi
gat amat hec auis lo
qui cum pueriset ab illis
omnis auis facilius loqui ad
discit vox eius est naturalis
et adeo perfecte loquitur quod si
non videat auem hominem
esse operiretur pede incomeden
do pro manu vtitur
Pauopoofwl
Jek eer fwlfawer ok saa
mynæ klædher
thy er iek froom ok saa
iek qwædher
ey elsker iek myn aff
fødhæ
naar iek faar mynæ been
ath see
som spydalskæ æræ thet
giør mek we
ok saa myth hiærtæ
stoor mødhæ
hommodik thw blifwer
och klogher i skii
pannæ nebbædhe paty
ner ok skoennæ nyy
thit gadelamb tek
saa swarer
jek veel meth tek blywe
70b|
nath ok daw
ok drywæ wkiskhedh
ok ey ladæ aw
myth legemmæ iek ey
sparer
jek veltek elskæ foræ een
veen
och giøræ tek bodæ meth
dotther ok søn
saa maa wy frøydhen
fyndhæ
paa hanen saa lewer met
sin hønæ
som hwn fongher veel
ath rønæ
om dawen en twennæ
synnæ
Nota
Pauo a sono vocis nomen
habet cuius caro est tam dura ut
vix putredinem senciat nec
facile coquitur ut dicitysidorus viuit
autem pauo secundum aristotelem xx
annorumetconualificat in
fine trium annorum deinde
colorantur eius ale cubat
autem oua sua xxx diebus
et modicum plus et est auis
non diligens fetum suum persequitur
masculus feminam et oua femine
71a|
inuestigatut frangit ea
ut sic sue luxurie magis
vacet quod timens semella so
licite abscondit ea ne ab
eo de facili valeant inueniri
pennarum suarum admirans
pulchritudinem erigit cau
dam ad modum rote siue
circuli per girum capitis circum
ponit videns autem pedum dif
formitatem quasi erubescit et
velut non attendens pen
narum pulchritudinem eas de
primit subito habet eciam terri
bilem vocem resorbetur eciam fi
mum suum hominum inuidens vti-
litati valde enim medici
nale est sed raro inuenitur
Perdixtrapell
Vdhen sweg thet skal thw
merkæ
hwot iek syær thek thyne
henner æræ sterkæ
ath løfthæ ok lætthe annen
mantz taskæ
eller ok kiistæ tw velth oc
naskæ
falskheth iek lower henne
vell iek priisæ
71b|
aff stilth ok roff mwn
næ opp riisæ
jek saa skal tet merkæ
myn w mages løn och
storæ w lysæ
er som thet i askæn vell
fiisæ
nar kerlingher lætthæ
opp seerkæ
for falskheth ath vækæ
thw hawer ey hw
til skentzheth blywer
thw ey ok storth blw
jnghen tenkæ tw esth
ok megil om syen
falskæ veltw kieresthtieen
ey nømmer thw sedher
ok ey ath scri
vdhen meth fawræ ordh
manghen forgiwæ
tith syndh thet løbær
som een topp
i galiæ blywer thw æ-
dhen opph
Nota
Perdix est auis inmun
da et a voce nomen habet
ut dicitysidorus nam masculus
in masculum consurgit
72a|
et obliuiscitursexum
libido adeo autem est frau
dulenta ut aliqua deri
piesfouet que ea sic sub
tracta sed hec fraus lucrum
non habet quia pulli vocem
proprie genitricis audierint natura-
li quodam affectu putati
uammatrei que eos nutri
ret derelinquant et ad illam
que genuit reuertanturysidorus
etambrosius dicunt
Turturtirtelduæ
J naar iek mesther før-
sth myn magæ
ther efther veel iek wære
allenæ
och aldrig meer een
annen thagæ
wdhen mek gifwe ok
wenæ
jomfrw eller qwinnæ tw
troo henne ey
mynæ ligæ ath wæræ
ath annen en tek hwn
syer ney
i siith hiertæ ath bæræ
hwn er saa kiisk alt
som en spwrw
pa hanan ma hwn liges
72b|
henne howith er sæth
meth lwgeskurw
thw ey henne ligæ siges
edhert venskap blywer
ey lengæ sammen
i skiødæ hwer andre ful
føwe
i drywe hwer annen flibp
och gammen
gud slikt wenskab drøwe
Nota
Turtur nomen habet a voce
simplex est ut collumba
sed longe dispariter est pu
dica Amisso enim pari suo
alterius copulam non requirit so
litarie incedit memor soci
etatis perdite semper gemit
non descendit super rem feti
dam neque super cadauer pro suo
et pullorum victu paucula
munda grana querit et in locis
mundis colligit vnde viuit
aliis auibus vociferantibus
nam semper gemit sagwis eciam
ale dextere eius est medicinale
sicut sagwis yrundinis et col
lumbe etcetera
Noxpertilionathbakæ
73a|
Syllæ om natthen vell
iek flwæ
tw ok saa gernæ thel
thyn frwæ
om mornen ladher tw
hiem lackæ
thet førsthæ om dawen
thw kant hennæ see
thw velth modh hen
smyskæligæ lee
paa thoruethemæ tak

jek er blyndh ok kan
ey see
een herræ skaltw blywe
ok fonghe mere gotz
een andræ thre
j mædhen tw esth i lifwe
bly iek ædher om nat
thæ tiidh
ath styælæ gernæ theth
blywer thin iidh
thet ær thek fwl stoor æræ
hwoth tw bedrywer thet
gongher veel fræm
subtiil thw blywer och
vell neem
ok straff skaltw ey bære
Nota
Noxpertilio a tempore nomen
73b|
sumpsit eo quodlucens fugi
ens circumuolat in crepus
culo vespertino precipiti
motunatrito
et tenuissimis brachio
rum vmbraculis suspensa
lucem fugit ceci sunt ut
talpe puluerem lingunt
oleum de lampadibus
suggunt in rmulispane
tum se abscondunt frigidissime
sunt nature vnde sagwis ves
pertilionis linitus super pal
pebras non sinit requiescere
pilasetcetera
Onagraculusroogh
Veltw hawæ then sam
qwynnæ
som thw gilier er thet ey
mynnæ
tw fongher skam for hen
ok wedher modh
jek syer hwn blywer thek
aldrigh goodh
See tek om myn kiære pigæ
jek retz thennæ man er
ey thynæ lighæ
thek enæ ath elskæ eer
ey hans veliæ
74a|
thy en annen ladh han
num føliæ
Ey troor han tek hwot
thw hanum syær
modh tek han leer ok
saa han thier
een annen han elskerr
aff all sin siæl
ok hwn ey hannum and
halff saa veel
all werdhens menniskæ
hawer iek forglømpt
wdhen edher i hierthe
iek hawer giømpt
j æræ myn glædhe myn
thro ok frøydh
thertil æræ ok verdens
døydh etcetera
Nota
Onagraculus est auis in
aqua sonitum faciens
In facibus autem habet quos
damfalliculos in quibus
primo cibum recipit et re
ceptum in secundum ventrem
mittit duos enim habet
vteros in vno tantum ciba
ria recipit in alio
quoque decoquit etde
gerit vnde dicit ysidorus O
nagraculus grece dicitur
74b|
auis cum longo rostro
et sunt duo genera Maxime
insidiatur angwillis et pre
dam quam arripit subito
degluciens etcetera
kaladrius
fforæ øwen sywghe myn
lændh er godh
meth mek hawer iek stoor
æræ
thyn godhe veen giør ey
i modh
som sorghe foræ thegh
skal bæræ
for wdhen sweg hwn el-
sker tegh
och kiøph ok salæ meth
allæ
woktæ tek veel for an-
dhres leegh
tha veel hwn ey vndfallæ
Thy tw esth sywgh och
blywer dødh
hugswale kan iek tek ikcæ
thynæ venner æræ faa thet
er stoor nødh
thin høstrø er en bichæ
jek vnner storligæ i myt
hiærthæ
ath tw esth bleg i kynnæ
75a|
thy thw skalt lefwe thy
næ vennæ æræbortæ
thw hawer fulthro een
qwynnæ
Nota
kaladrius secundum physiologum est
albi coloris nullam habens
partem nigredinis cuius pars
inferior femoris ipsius
purgat caliginem oculorum
cuius natura est talis quod quando ali
quis graui detinetur in
firmitate si egritudo fuerit
ad mortem caladrius auer
tit faciem suam ab egrotan
te et sine dubio tunc moritur
homo Si autem infirmus debet con
ualescere kaladrius
visum figit in ipsum et in
tendit in eum quasi applau
dens ei Differt autem kaladrius
a auicula que dicitur calandra
que est auis sonora et cano
ra sicut merula sicut dicit
glosa deuteronomii xii ibi
dicitur Differt autem kalan
driom a kalanda etcetera
laurus
75b|
Aff myn naturæ er iek
viis
bland andræ fuglæ
bær iek priis
vatn ok iord er megh
eens lighe
verdens drøwelsæ kan
iek ey vnskæ
tholik esthw thet blywer
alt ey myn
i thynæ faktæ ok kær
ath qwinnæ
thw fongher børn om
thu math radhæ
thet kan tok wære ey w-
dhen wodhe
han elsker tik for then
athroo
barn til sammen ath i
matthe faa
thw esth hordh och me
gith stadich
thy veen ey er nw saa
aff segh
betenk tek om thy scref
with stoor
vee er then som sken
seel foor
hwy sørwer tw ok esth
saa modh/ Aff all
thy nødh tw fonger vell bodh
76a|
laurus est auis quandoque in
terris quandoque in aquis habi
tans vnde in aurora scri
bitur laurus est fluminis habi
tator et incola terre nunc
natat ut piscis nunc
volat instar auis
Collumbadwæ
Som iek er saa er hun
kiisk
hwn leggher sek gernæ
vnner hwer busk
thet kommer tek ey thel
from
tith gotz alth samen skal
hwn forderwe
altiidh sowe ok ikcæ
ærwe
hwn ædher gernæ smør
krom
thet han tek kiisser foræ
thyn mwn
aff hiertæ meen hand
thet engelundh
barn kand handh ey
awlæ
thw elsker ok andhre
som tw esth wan
sorth ok rødh och hwy
dher swan
76b|
the legghe veel ponnæ
thyn taulæ
thit øwæ stonner ponnæ
eth annet gress
eth thw tenker ok annet
thw lææs
han kommer tek veel
om syer
løen thu thagher aff saa
dhan legh
øwen dwmæ ok kynner
blegh/
thet er myth raadh iek
thyer/
Nota
Collumbe sunt dicte a colore
multiplici colli eo quia
earum plume in collo mul
tiplici sunt resperse ut dicit
ysidorusSunt autem collumbe man
swete hominum frequenciamet con
sorcium diligentes dicitaristoteles libro
Collumba est auis
voluptuosa vndeet sese os
culantur ante coitumet masculus
senex non potest coire tamen non
cessat osculariet femina multum
ceruat superfeminat dicit idem Col
lumba pacis est nuncia sim
plicitatis forma natura munda
77a|
prole fecunda pietatis emu
la societatis amica prenne
inmemor que quanto est pennosior
tanto est fecundior vnde col
lumbe habentes pedes pen
natos ferepullificant
omni mense Est autemcollum
ba naturaliter timida Item stul
te est curiosa nam sedens super
arborem circumspicit et ad quam
partem velit sedere quasi de
liberans collum vndique circum
flectit sed sepe dumvolatu
se deliberat antequam
arripiat volatum sagitta
eamtransalatet ideo propositum non
perficit quare quod diucius fieri
proposuit in tempore congruo non
perficit hec gregoriusetcetera
Monedulakaa
Er iek then koo som kan
syæ spreek
om thw mek fødher tha
foor thw treek
veesth thw myn menyngh
laad kennæ
wydh hoo thw velth tha-
ghe i haandh
77b|
gammel abeel eller kiøræ
wandh
forræ sendh ey thek om
wendhe
howfmodh hawer han bodæ
fiern ok nær
aff alth sith hiertæ han
hawer tek keer
thet gongher thog effther
thin veliæ
thw math veel faræ pelæ
gryms ferdh
affløsnelsæ ok fonge ther
nw ey lengæ dwæliæ
thil krwen ath gonghe
om thw velth
thw skalt forware thyn
pannæ
offtæ thet skeer hoo goor
foræ drilth
han slydher baspywdh ok
kannæ
Nota
Monedula quasi monenta
tollens quare quidquid monete
argenti uel auri inuenit
tollit et abscondit voces
mutathabeas quandoinpulla
docta fuerit in matutino
autemvoces has deuocius 78a|
voces discit et repensat
sicutet omnis alia auis pe
des nigros habetet gau
det si fricetur in capite et
ideo eciam carnes eius
capitis inducunt Est ni
gra in superiori parte capitis
Gallushanæ
Thymen om natthen
skal iek wydhe
mynæ høner fødæ och
foræ them striidhe
myth legemme meth hug
iek twyngher
mynæ høstrøer kan
iek regeræ
j visdoom ok æræ skal
thw tek theræ
thil megæl glædæ thu
spryngher
en blywer thu læær ok
møgith meer
bland klærkæ østher
ok syndher
allæ kundhe tek priisæ
eth rosen om syer saa
venth tek byer
aff alth sin siæl som tek
an veel
tha qwædher thu elsk
wes viisæ
78b|
klosther hawer thu kierlich
hedh iæth
fasthe ok woghe ok syngæ
sleth
ok gudelik ath wære
brodher eller søsther bly
wer tith naffen
tith arbeydæ gudh vnnæ
thil gaffn
ok saa hemmeriges kronæ at baræ
Nota
Gallus a castracione est voca
tus inter ceteras enim aues
huic soli testiculi admuntur
Carnes gallorum crude et
callide opposite super morsum
serpentis deiciunt venenum
et ad idem valet eius cerebrum in po
tu sumptum Siquis eius pingwedine
uel vitello vnctus fuerit a pan
teriset leonibus liber erit Os
gallinarum aure venenum est
Gallus magne audacie et
animositatis est propter quodcontra aduersarios
pro vxoribus audacter pugnat ros
tro ac calcanbus aduersarium
inpetit et lacerat optenta vic
toria sempercanctat alis seipsum
verberat etcetera
Gallinahønæ
ffor mynæ børn thet sier iek tek
79a|
hawer iek omhw forwdhen
swegh
thet tagher tw veel thil ware
och giør sammeledh uty
thynæ oordh
høstrø ok børn nar thw
faar
intell thw ligher aa booræ
meensker blywer tw uty
tith boo
thin høstrø tek blywer fasth
ok troo
meth æræ skalthu opp rysæ
hun elsker ey annen vdhen
thegh
hun kand ey møghit meth
skempt eller legh
thy mathw hennæ vell pri
hwiken tokæ hawer tw ther
thu torfth ey skødhæ hwor
hand ær
hand vedh thin veliæ all
sammen
en pibæræ dotther ok æn
verræ
ey skær han sek aff sadanth
stærræ
thu lignes ok esth hans
gammen etcetera
Nota
Gallina a gallo est dicta
sicut a leone dicta est leona
glosa super mathXVIII gallina
79b|
est pia auis contra pullos
Nam pullos sub alis fouet
contramillum tuetur de dolore
filiorum egrotat et
plumam deponit plus pul
los quam se pascit et saciat
et invento cibo congregat atque
vocat pro pullorum defensi
one forciori se opponit eteciam
hominem inpugnat etcetera
Gallinaciuscapwn
Møsthe skal thy thin ræ
diæ steen
som iek hawer thet er stort
meen
ey kanthu singhe ok kos-
theligæ læsæ
ey pløyæ ey harwæ ey
bæliæ blæsæ
stridæ som redhere er ey thin
seedh
ath fødhe thin høstrøø
engeledh
krwnæ ath bæræ ok herræ
ath hedhe
mwnk ey presth kanth
thu engæ ledhe
takh thin staff ok fordæ
tek borth
til room eller iherusalem eller
wrdh ey hwort
hennes hiertæ tw hawer
ey ath begeræ meræ
80a|
hun er full gladh nar
hwn tek seer
en hærie esthw theth
siær han vesth
krantz aff neller gydher
han veel mesth
Ok ædlæ herræ myn glæ
dhe myn priis
myn verdhens trøsth och
paradiis
tho alnæ klædhe gif
wer iek tek
om thw velth ligghe i
nath hoos mek
Nota
Gallinacius propter abscisionem
testiculorum effeminatur more
omnium aliorum animalium castra
torum totus in conplexione mu
taturCristam enim perdat
audaciam deponit vocem
etcanctum amittit inter
horas noctis non discernit
alis non se percuttit nec
ad pugnam se accingit
super oua aliena ac si esset
gallina officium femine
assumens pullos alienos
nutrit et circumducit vocem
eciam galline similat et
crocitando vocat gallinis
se associat cum eis earum
80b|
escam comedit et deuorat
sed eas non reficit nec inpug
nat cum eis inpugnatur
sed eas non inpungnat
locusta mygh
hwikæn fratzere skalt tw
blyfwe
saa myn naturæ vesth skal
iek tek gifwe
vkisk i ordh ok gerningh
ok allæ fakthe
enghen blwhedh skal
thw kwnnæ aktæ
stwderæ velthw ok nøm
me bogh
ok waghen velth thw
wæræ
thi er thet ey vnner ath thu
blywer klogh
thu skalt eth hærræ
naffn bæræ
kwldh ok vermæ them skal
iek skødhe
alth fawert ok deylikt
veel iek ødhe
saa er thynæ wonnæ al
læ ath hadhe
herrien skedh ath giøræ
velthu ey ladhe
Ey wordh thu herræ affh
føwe skligh
mynæ ord mattw vell giømæ
81a|
qwinner velthw stinghe
meth thin piigh
ey veltw thet forgløme
koom i geen fran hellie
doom
tha blywer thw godh och
megith froom
Nota
locusta pro maiori parte consistit
in ventreet ideo insaciabilis
est vnicum habet intestinum quod
fameet inmundicia semper est
repletum sed quam diu viuit
semper esurit et siquid inuenit vnde
corrodit modico frigore
quasi morituretconsopitur sed calore
solisteuiuiscitex eius stercore
vermes nascuntur locuste
regem non habent et tamen ordinate
progrediuntur perturuias suas
ut diciturprouer xxx mutuo se
deuorant nammaiores mino
res se comeduntet mandu
cant in estate apparent in hye
me uero latent os habent
quadrangulumet pro cauda a
culeum etcetera/
Culexlidhen flwe
gerne veel iek see paa
lyws
hæsthæn vell iek hadhæ
althidh veltw wære i gyws
81b|
som selskaph skwlæ ware
gladhe
man kan nept om dawen see
om natthen veltw faræ
sommelik stedh hoo all-
tiid veel lee
iek holler hanum foræ
een daræ
swalen bywdher iek offtæ
tel gesth
ey er thet efther myn veliæ
then swygher tek brath
ther thu troor bæsth
ok saa tith raad skulæ
føliæ
Ey elsker han qwinnæ vdhen
three
foræ thik hwy ledher
thw lengher
the vænestæ rosen man
kan see
hues lidh til hanum henger
om natthen er hwn ey
enæ i sengh
saa koold er henne naturæ
thy skal hun hawe hwer
nath een drengh
meth segh ath wogæ i buræ
Nota
Culex est modica musca
ab aculeo dicta eo quod sang
winem sugit habet autem
82a|
in ore fistulam ad modum
stimuli qua carnem tere
brat et saguinem fugit ut dicit
ysidorus Reputatur autem inter vo
latilia sicut apes cum tamen cor
pus vermis habeat plures pedes
habentis eo quod alas habeat quibus
volat generatur autem ex vaporibus
putridis de cadaueribus equis
enim vlcerosis valde nocet
strepitu et morsu dormi
entes infestat de nocte
maxime circumuolat lumen
libenter videt vnde minus
caute in candelam uel ignem
irruens se ab auiditatem
luminis videndi conburere sepe
solet irundinibus pascendis
summe valet etcetera
Muscaflwæ
ffesken ath gribæ meth en
kroogh
til syøn ath wære blywer tw
noogh
tith liff stoor tok til faræ
meth tith embithæ skall
thw vynnæ
møgith gotz ok stoltæ qwinnæ
thyn tiid forthy ey sparæ
thw fongher een veen och
en om syer
82b|
han mesther ok ey ther
lenghe bydher
then tegh getz aff reth
hierthe
efther tith raa skal han
sek flyy
paa landh ok strand ok
saa i byy
han hawer synæ skoo alth
smerthæ
dreff ath ædhæ velthw
mek høre
ok opthæ ath bromlæ
veedh herræ øræ
thet er myn seed for sen
skwallær ath føræ och
løyn ath waskæ
pleyer skalkæ eller
hørrer eller taskæ
thit liff skaltw saa endæ







gamaleontaffwel
Tw elsker en munk och
en i løn
thw hadæ hanum gernæ til
thin veen
83a|
thet kwnne tek veel
fromme
thi han er bodhe soorth
ok hwidh
een iomfrw kan han
løsæ aff qwidh
nar hand til hennæ
vell kommæ
Wmaghe møghen gør
thu tekh
thu akther een annen
ath giøræ swegh
han vogner omsydher
meth harmæ
slikth sammen i geen han
driker tek til
thu fongher ath widhe
eth sorfulth spell
nar hierthene blywæ
full warmæ
j hwoth thu bedhes tet
skalthw faa
thy efther thin veliæ
thet skal gaa
kom i geen en annen
tiidh
en lidhen stwndh thu
een biidh
han kommer fulsnarth
83b|
thin godhe veen
karsk ok swndh och
en fulskiøn






Spingx
Mektugh herræ kaller
iek thek
thy thynæ lighe ey fyn
nes slek
i bogligh konsth ok sub
tilhedh
thinæ ligæ iek ey vedh
thu elsker en annen thet
iek vedh
j hennes kerlicheth estw
all hedh
hennes enæ ath wære er thin
aathræ
then otthennæ myn
hærræ giff tek til roo
tith barn er hans ok tw
thet seer
aff hiertæ han tek ey el
skær meer
saa er hwn træth affh
84a|
elskues leegh
ath bwghen er stoor ok
kynnernæ blegh
een edlæ reddheræ skal
thu fonghe
sofromeren man som poo
been kand gongæ
thet vesthu veel hand
hawer tek keer
møghet snarth thu fyn
ner hanum hær
ath elskæ tek hworæ
kand thet skee
meth tek maa han huer
ken leghe eller lee





Tympheshunneflue
thiennæ thu fongher
ok en full snart
thin veen er sywgher
ok lidher fulhart
thag hennæ til høstrø
eller hanum til bonnæ
thet skadher ey eth stik

84b|
j blywe hwer andhræ
aff hierthet throo
thet meth saa sker edher
løkkæ
then tw ath spør kommer
skyøth
i veyen mwnnæ hand
wæræ
slik ath see thet er fulsøth
thet er thin verdens æræ
rynker hawer hwn i an
lidhæ ok bwgh
thynnæ ærther kwnnæ
the veel skywlæ
gernæ veel huntokre
i lwgh
hun sworwer tek en sulæ
han blywer thro som scor
pio
meth twnghen modh thek
ath blawæ
foræ spoth ok hoodh tha
gher han thynæ roodh
han tagher thek brath
aff dawæ




85a|
Serpens auis
myn kroghedæ then mat-
thu veel throo
mynæ vynghe ok thes
lighe
een qwinnæ er fulfalsk
en broo
ther thu mundhe effther
fyghe
guldh ok sølff ok ful
stoor løkkæ
kommer thek snarth thy
sørrighe ikcæ
vnnerlik spør thu som
iek kan tenkæ
frendhe hedher hand
ok thu hans fræn
then tiidh hans hond
wor vnner thin skiin
wæruelkommen tw sadæ
kiæresthe myndh
thynæ godhe bønær ok
manghe knæfaal
thil gud offthe ok hier
thens aakal
thin veen hawer frelsth
ok tek selff meth
thy gudh lofw thu ey for
gheth
ptroo skydhe hun hawer
85b|
en annen om hondh
giff tek ey saa saræ
mædhen thu esth ey hoos
hennæ i landh
hun hawer en annen wedh
laræ etcetera





brucus
Ogh elleuæ oor mek
tikker thet eer
myn kiære veen sidhen iek
wor nær
hwoth heller hun sydher
eller hun stoor
gud vnnæ hennæ twsen
godhe aar
alth myth hoob ok storæ
aathroo
alth foræ dirdeldeyæ
er myn iwnker gladh ath
iek matthe faa
i dantz meth hanum ath reyyæ
trældom esthu kommen aff
hand vell thek føliæ
intil thin graff
pater noster ok salmæ credhæ
slik annen gerning ath giøræ
86a|
tek selff fulnøwæ skal
thu reddhe
thu mesther ok end eth
øøræ
eller wordh dræpth skiøt
theth ey
snarth fongher thet en ennæ
til galiæn er saa redheren
een vey
anthen ath henghe eller
brendhe




dracodraghe
how sadhe mek thet ath
thu esth krengnth
thi laadh sorghen faaræ
aff elskues stop hawer
han tek skengnth
tok giordæ han som een
dooræ
thet gongher tok veel thu
tek ey greem
thyn kierestæ veen kommer
fulth snarth hiem
een krantz thu fongher
meth æræ ath bæræ
aff hierthe thin veen
86b|
ok hwn vell wære
gak snart aff steedh
ok laadh tek lidhe
giør efther thin veliæ
wdhen qwidhe
gladh tek giør vdhen
alth meen
godhe thiennæ tw fon
gher aff thin veen
thyengud i hemmerighe thet
er tith raadh
tha blywer thu bodhe sund
ok koodh
eth skyttheredhe ok loo-
dhet koogher
effther ræwæ thu ger
wogher
thu blywer ok viis dywr
ath ieyyæ
elskw megell qwynnæ
ath plæyyæ/




yrundoswale
J mek foor thu een dy
ræbaræ steen
87a|
hanum vell iek tek gywæ
tek ath ware foræ syndh ok
meen
saa matthw herræ blywæ
enghen er then man saa
klogh
om thu mek velth høræ
redheræ meth skioldh ey
docther meth boogh
allæ lighe tel gedh skal
giøræ
forgilthe sporæ ok fawer
hæsth
them hawer han vesth ther
tek andh bæsth
then velburdhæ hun drik
ker thin skaal
ath thalæ om tek er hun
ey dool
hun er hwidh en rafuen
hunlignes
han qwædher ok singher
aff sin makth
edher ath elskæ er hans
acth etcetera
Nota
yrundo auis nota est parua dor
so et alis nigra ventre alba
rubea sub gutture que custo
dit tempus sui aduentuset hanc
87b|
auemet murem dicunt esse
indomabilia sed ego vidi
sepius domatas et ad ma
num volantes sicut aduolant
alie aues artificio se con
struunt nidos bis ouant
in anno quatuor inueniuntur
generum que videlicet in domibuset
que exterius in muriset que in terra
super flumina et
que vocantur ma
rine sequitur pulli eius in au
gusto qui sunt lapidem quem
calcidonium vocant gestan
aliquando inepathe vel
stomacho quem ego diuersorum in
ueni colorumet dicitur quod pulli
gestantes hoc signocognoscuntur quod
in nido sedent conuersis ad se
inuicem wltibus cum alii pos
teriora ad se conuertunt stercora
eiciendo ad extremum nidi
faciunt et alia multa que
scribere non potui propter moram
breuem etcetera
bubowglæ
hwn fongher en drengh
om thw velth
ok manghe børn thet er
wdylth
en herræ tw blywer eller
88a|
ok frwæ
ok mektughe mæn sku
læ tek bwæ
j geen ath komme ey wær
nw laadh
eller tith gotz thet stoor
eth baadh
thin veen forsennæ haf
wer tek mestenkt
for sompt i løn thw haf
wer hanum skenkt
glædes ey een thi ey er
thiidh
ey esthu ok skiildh ved
all thin qwidh
han thror tek vell bodhe
fiern ok næær
ath aff thith hierthæ
thu hawer hanum keer
enæ ath lefwæ kanth
thu enghelundhe
bland folk ath wære mwn
dhe thu stwnnæ
folk hawer tek møghet keer
i synnæ
ther andhre thabæ skal
thu vynnæ
gledh tek nw aff all thin
kwnnæ// Ey kand thet
skadhe naghelundhe/
88b|
Nota
bubo est auis de gnrere
noctue ab imitacione vo
cis sic vocata inter omnes
aues maioris aperture
oculorum hec auis preda viut
nocte ambulancium sicut
muriumet aliquando leporum
ethuius paruorum animalium de
die autem antra queret tenebro
sa siue inconcauis arborum
aut cauernis moncium aut vm
braculis edificiorum que ab
hominibus non frequentantur
et sic quando dies apparetab
auibus in luce vo
lantibus deplumaturetcetera
Corduella
thu fongher eth baren
alth meth thin man
thy ladh tek all enæ
thet vell iek syæ ponnæ
myn sandh
all verdhen vell han genæ
handh vordh fawer ok
thertil riigh
ok hellik meth qwinner
for sennæ
høtydelik skal hand
hollæ segh/
89a|
j hworth han skal sek
vennæ
thin man han kan ey
elskæ thek
om iek skal sennen siæ
thy for offthe giør thu
hanum swegh
nar han aff by skall
ryæ
hun elsker tik ey reth
aff myn thro
thy femthen hawer hun venæ
ok en fleræ them skam
skenne saa
hanum sorffullæ hierthe
kan lenæ
Nota
Corduella est auicula par-
ua quecomedit semen pa
paueris eciam nuces eodem
modo nucleos pelle excori-
ans est autem hecgnerum mul
torum sed tria sunt magis vsita
ta apud nos quoddam enim est
genus in dorso cinerumet a
lateribus croceumethabent ros
trum in facie capitis rubeum
seminiumet hoc est nobilius
quoddamest autem croceum paruum quod
wlgariter affth vocaturtercium
89b|
est totum in pectore rubeum
flameum quod vocatur vinche
wlgariter quidam autem quartum
adducit genus quod limo residet
et ideo auis limi vocaturet est
minus finch etcetera
Nicticorax
Quynner ok børn sku
læ the swighe
jomfruer nwnner och
tisslighe
en munk thek swigher
ok saa hoffman
klræk ok presth i thetthe
landh
affh then samme som thu
mwnne venthe
swek aff hanum blywer
thin reenthe
hwor kan thet ware ath
j blyfwæ sammen
thu giør aff hanum bodæ
spoth ok gammen
toppeth myn herræ stor thu
i koor
fullidhet holler thu tyne
ordh
thu gynghe fulgerne meth
hanum i sengh
reddhes tw ey for dotther
90a|
eller drengh
thet fonghe i aff sadhan
leegh
bughen stoor ok kynner
blegh
Ey kan thu lefwe enæ
thet iek vell vedh
thy thu hawer ey klosther
kiødh etcetera
Nota
Nicticorax est coruus
noctis nigre varietatis cuius
vox est eho et quando vocat
regirat se conuertendo in aere
et est minor quam noctua sed
eiusdem venacionis etconsuetu
dinis et est lucifuga auis
sicut noctua etcetera
Coturnix
Min qwinnæ iek søgher
ok villæ gernæ hittæ
saa giør ok thu effther
skydhen fetthæ
ladh aff thet ma thegh
frommæ
thu blywer en fatik ok
vsell træl
vdhen thu tek vokther
ok en full vell
huoth som efther kand
kommæ
thiendæ fongher thw
90b|
ok hun blywer godh
aff thin sorghe ath thu
fongher boodh
giffthe tek snarth thin
storæ lugghe
thrii truff ponne guluet
ok en een vogghe
fulferdikt ladh thet saa
blywæ
thin høstrø gifwer tek tha
melken sødh
eggekaghe ok smørhak
ken grødh
j hwsæ vell hun tha bly
fwæ
hwn er thin veen huoth
velthu meer
wdhen hoos tek hwn
enthet leer/
Nota
Coturnix est auis quam wlga
riterquisculam vocamus hec
auis de genere pullorum
minima est statim enim ab ouo
exiens comedit et est boni
cursus in hac aue rata est
femina et hoc habetpropriumet multi
sunt mares vnam feminam que
rentes et ideo capitur imitacione
vocis femine dicitureciam diligere
semen herbarum veneno
sarum in cibumet ideo nonnulli
91a|
vitant comederecaturnicesetcetera
Vlula
Om natthen skalthu være til
om dawæn matthu hwilæ
for thin ven øffh een me-
gith speel
ok faar full manghe mylæ
ath stiælæ skaltw gonghe
om nath
om morwennen skal thu
henghe
een herræ thw blyfwer
gantzskæ brath
ok bødhelæ blywer thynæ
drenghe
sywngh ok læss myn rosen
pyghe
mynæ oordh hørdh afflad
verdhen
tha enghelund verdhen kan
tek swyghe
saa gongher thu hædhen thin
færdhen
glædhe thu fongher en vell
aff hanum
ladh tek ey een storth hastæ
fræm thuræ til endhe er vell
van om
nar han vell akkærefesthe
Nota
Vlula auis est vlulatu
91b|
et ploratu quam in nocte immi
tatur sic vocata et quare secundum
augures clamans tristiciam
tacens autemetcontra dexteram sedens
alte uel ad dexteram volans
et tacens prosperitatem denunci
at et est auis lucifuga etcetera
Egittus
Then ladher er hawer iek
ey keer
som een asæn thet sier iek
hæær
thet er ok thin naturæ
om moernen vell thw være
froo
som herræ bør ok hawæ
roo
om døydher veltw i wre
fatik blywer thu giff thet
ey giøm
ath nømme boog thi ey for
gløem
thin tiid gongher en thil
bodhæ
ffor sedher ok æræ fongher
thu hedher
ath toolæ noghet thy wær
ey ræddher
thw skalth sydhen møget
raadhe
thu fongher then herræ
thet gifwe gudh
92a|
meth drøwelsæ thin allær
handh endher
en then samme nath som thu
blywer bruth
han tek leghen kenner
Nota
Egittus vocatur auis parua in
spinarumcondensis nidificans
que inimicicias habet cum asino eo
quod asinus fricandi se gracie spinas
concuttitet deicit nidum eiusetcon
cuttitauis enim est rudentem asi
num audiens statim parat se
ad ulcionemetsedit in frac
turis asini in dorso et sub cau
da et pungit vlcera eius et
cauat nec desistit ab eo
quamuis longius fugiat etcetera
Philomenanaktergalæ
Sywngæ vell iek ok øff
wæ myn røsth
ladh tek thet ey fortrydæ
iek fødher mek ther meth
vynther ok høsth
hwer bør sin konsth ath
nydhæ
thin sangh han er saa mø
ghet søødh
j koor matth thw well
stondhæ
92b|
ther foræ fongher thu boo
dhe øll ok brødh
ok kosteligæ klædher
wdhen wondhe
rask estw ok ikcæ seen
ath skwdhe en qwinnes
hwidæ been
thet hawer iek spurt for
wessæ
ladh tek saa thikkæ
thw hawer vreth
thin kiæresthe veen thw
hawer forgeth
thy gak thin vey ath spyssæ
ja hun nw qwædher om
siø ok landh
hierthe sorghe saa faa
myn mandh
meth sorghe skal iek hanum
bæriæ/
thy radher iek tek giør
thet meth lysth
slaa hennæ meth een abæ
llæ qwysth
ok skiil tek wedh then
hæryæ
Nota
Philomena est auis parua dic
ta a philos et menos
quod dulce sonat quare amat
cantus dulces vel dicitur
93a|
a philos et mene quare cum
cantus cum alia contendit
pocius vitam exuit quam cantum
parua corpore sed magna spiricus
viuacitate hec est que mira
bilitermodolatumet multi
plicem edit sonum
sequitur postquam
coierit deponit vocem et
mutat colorem quare nos se
pe vidimus eam cantantem
dum adhuc sederet in ouis
Anasvill andh
Thynæ ærennæ skulæ
saa gonge meth tek
ath for thin æræ dreker
hwn begh
hun kan ey mer til giøræ
thet ædlæ iomfrwe hwær
syær saa
til dødhen for hanum vell
hun gaa
hennes loff skal hwer
man føræ
woræ thet som thw villæ
nw
heyæ myn velie thet siær
uthy thin sengh ey wore
hun blw
then som elsker tek nw byer
fynner thu hanum tet blywer
93b|
thin løsth
thin velie mwnnæ fasth
stwndhe
all thin sorrighe løser hun
veesth
mædhen i æræ bodæ sun
koom ey til krwen thet
eer radh
j syndhen om thu ey velt
hawe loodh
Nota
Anas siluestriset domes
ticus sed siluestris apud
nos multorum est valde mo
dorum sed omnes conueniunt in forma
rostri et figura pedum Ros
trum autem est latumstantile et
non multum longumet est val
de apertum ad cribrandum lu-
tum pedes autemruffiet mem-
branales ad navigandum
apti etcetera
Pullus in ouakygling
lidhen boghlegh ok tran
gher gongh
hawer iek forwdhen bong
ey skullæ thu thet foor
glømmæ
i verdhen ath lidhe eer
94a|
stakethstwndh
ath siisthe thet gafner tw
senne pwndh
thu skalt ey tet forglømme
myn modher mek wer
mer ok gyfwer liffh
thy elsker iek hennæ
then fawræ viffh
giøræ skaltw thes liges
thy aff hierthe thw haf
wer henne keer
for allæ the i verdhen æær
hwn elsker ok tek
til lighes
hennes andlidhe soosth
thu thy qwædher tw saa
goth hiertæ aff henne
kanth thu ey faa
thu esth en hofwit daræ
een annen hiorth aff all
sin makth
ath skywdæ then hyndh
er all hans akth
han setther for hennæ een
snaræ
Nota
Creacio autem auium ex ouis
non perficitur in vtero sed pocius
oportet quod auis in cubando
94b|
sedeat super oua et calore
illo formantur in aues oua
et tunc quare in vno sunt due partes
animal exit ex vna parte formatum
sicut ex alia sicut diximus
pulli cito conplentur in ouis
in diebus callidis eo quod tempus
callidum coadiuuat ad di
gestionem formande habent autem
hoc femine ex sagacitate natura
li quod preoccupant tempus cuba
cioni ouorumopertimum
Mustelamwsewok
Vatnet hawer iek offthæ
keer
thet sidher tith øwæ som
hwen ær
til gull ok penninge i kistæ
thu skalth vell kwn
i herræ aasyn
til kaalen skaltw thæ-
liæ gryn
ath ther skal ey eth bristæ
i sith hiertæ han tek vell
bæræ
som skolith bly i øwæ
then bær en bodæ grot
ok sorth
tek then æræ hawer giorth
95a|
then skiødher tw full føuæ
godhe venner hawer
thu j thin jomfrw skaræ
therres æræ vnnæ gudh
ath wæræ drw
ok saa han them forwaræ
faar løstelike meth thinæ
ærennæ i aar
efther thin velie tet en goor




Magnales
Enghen vell iek giøræ
i modh
en thy mynæ been æræ
soorthe
skalthw nogher tiidh
wordæ godh
faar i thin faders skiortæ
gyrik thu blywer i kiøp
ok salæ
ok klogh kiøpman meth
allæ
skiønlige thinæ ordh
skalt thu fram thalæ
thek skal ey gotz vnfallæ
senner thu til krwen
95b|
tha for thu øell
meth qwinner thu løbæær
som eth føøl
thu blywer fatik for ond
til syn
ok swek ok falsk hawer
thu til thin
Ey kanthw fonge heel
meth erlik meen
thi i attherhol ikcæ møghet
esthu bekendh
kerlichet fongher thu tok
aff een dwn
møgith sorth ey fawerlik
brwn
en ledherræ sodharpæ
iek aldri saa
hoo men thu tek offthere
skal thro etcetera
Nota
Magnales aues sunt orientis
valde magne pedibus
nigriset rosstro non nocen
tibus piscibus in fluminibus
etstagwiset in aliis aquis
insidianturet istos comedant etcetera
Melantorifusfyædhe∙hø∙∙
ffruksom blywer thu lad-
thek thet tikkæ
them i æræ ath fødhe
bær ther om hw saa sker
96a|
tek løkkæ
ath lewe meth them wdhen
mødhe
Ondhelik børn mathw
ok faa
bøy tek selff til æræ
thil veen en munk hand
blywer graa
som thw i hertith skall
bæræ
O hierthe for mwnkæ
hwot thw tolth
tw syer knaph hyller
næyyæ
hand maa vel faræ w-
likkæ i woldh
j fastælawen uth ath reyyæ
Ey blywer thu kiisk i ger-
nyngher ok ordh
madh kan thu vell re
bæthre er i senghen end i
koor
meth pyghen ath dylie utedæ
Nota
Melantorifus sic dictus
quare mortificat auis est ut
dicitplinius quantitate parua
fecunditate magna ultra quam
xx oua fouet et omnes educit
filios et ita diligenter pascit
quod in nidis pinguissimi sunt
et cum a nido euolant per tur
96b|
mas matrem sequntur nec ipsa
deserit eos donec per seipsos
sibi ad procuracionem cibi sufficiunt
Morfex
Then æræ skaltw en fon-
ghe ath see
aff hwiken tith hierthe
skall saræ lee
loffwe gud thy thet tek
kommer
ath thu blywer mektugh
bodhe viinther ok sommer
konyngh ywer landh el
ler beschop ywer kyrkæ
kanyk i koor eller ab-
bith hyn sterkæ
Een iomfrues naff meth
æræ ath bæræ
større priis hwor kandh
tek wæræ
eth ædlæ rwktæ thet føl
liær thek
thet er stoor æræ saa tøk
kes mek
Jek gywer edher een kra
ntz som er aff gull
meth kerlichet eth hiertæ
full
thin glædhe kommer soom
thu math see
97a|
thy giff uthywer alt tith
tith vee
frøydh ok glædæ ok veel
ath lydhe
gudh tek vnnæ i allæ
thydhe
Nota
Morfex est auis aquati
ca nigra et rostrum habet
ferratilemetforte vng
wes fortes et mergitur sub
aquaet capit magnos pissub
ces et precipue agwillassub
et gregatim nidificat in arsub
boribus iuxta aquam et pascitsub
pullos piscibuset sunt vorasub
ces hec auis saturata exsub
pandit alas ad solemsub
insidens palis et arborisub
bus ut sucenturet quando in-sub
cipit volare uix eleuatursub
et caudam diu in aqua ducitsub
Asinaasnynnæ
Twsendæ hun elsker ras
kæ meen
thet syer iek tek aa myn
seendh
han er aldry saa wedher
stiggeligh
ath hun ey drawer hanum
97b|
gernæ til segh
gladh matthu wære vden
meen
thin løkke kommer ok ær
ey seen
thu math gonghe thel
krwen brath
ther fongher thu veesth
een sorffull nath
thw esth sorth falx och
thertil skellyæ
han bedher wløkæ tage
thin bæliæ
ath styelæ ok sweriæ ok
faræ meth tanth
ther sædher thu foræ siælen
til panth
om sydher hun blywer fruc
someligh
thet blywer tok føwe eller
enthe foræthek
Nota
Asina est auis alba cin
gno maior uel equalis
quam nostri quidam volinarum vo
cant rostrum autem habet valde
magnumet forte et sac
cum magnum ex inferiori parte
98a|
pectus pendentem in quo
cibos pisciumcongerit donec
paulatim gluciando degerit
aquis amplis etviscosis
habitat eciam euacuat si co
piam piscium habeant etcetera
Asinusasnen
gongher thet effther hen
veliæ i aar
tik til veen hun snarth
sek faar
aff alth sin makt hwn
er tek throo
nar hun tek hører tha
er hwn froo
then er alth hwid soom
rosen rødh
for hwyken hans hiertæ
hawer stoor nødh
Aldrigh vel hun tek haf
we meer
uth thet øwe meth hwiket
thw seer
thiendæ skal thu fonge
megith goth
aff all thin sorrige athw
fongher bodh
løkæ och glædhe ok ther
til æræ
98b|
thu fongher i mædhen
tek løsther ath bæræ
gak til krwen ok en ful
braath
ther mathu hawe thyn
veliæ
thak tek wære atligwel
i naath
een kompan vell edher
ath skyliæ
Nota
Asinus est animal pigrum turpe la
boriosum frigidumet ideo in re
gionibus frigidis non viuens
nec de facili ibi coit Si
enim calceorum solee de co
reo in quo diu onus por
tauit asinus fiant non con
summuntur eciam si ille qui vtitur eis
continue peregrinando in lapidi
bus portauerit et tandem adeo
indurantur quod pede sustineri
non poterit hoc vidi expertum
dicitalbertus magnus libro 22 de
animalibuset multa dicit ibi
et prolixa etcetera
Apervilbassa
Ey kan thetre a then
næ thiidh
99a|
thin veliæ nw ath frem

til een annen daw thy
en biidh
tith hierthe tok ey gremme
thin stolbrodher skal
tek giøræ i modh
thu siær forthi han eer
ey godh
i kirken kanthw ey fon
ghe makt
ladh tek nw alth for
eenæ
ath nømme fasth thy er
ey thin akt
thy math thu tek venæ
Myth værye er myn kra
ghedhe thend
saa kand thet komme til
from
hoo offthe vell rydhee
paa myn lændh
thet kommer hanum lidet
til from
Nota
Aper siluestris bestia est
seua habens dentes pro
et pellem ad defensionem quam
si pellem indurat luto
et arborumconfraccione si agitetur
99b|
mane antequam
facilius capitur lassus pos
terioribus insidens lassitudinem
dissimilat bellumexspectant
Alius est aper mansuetus
siue domesticus certe magis
inmoratur quam siluestris
Bobalusbufell
Hwn hawer tek i hiertet
keer
thin veen ok vell hwn
blywe
thy elsken i geen som loff
licth eer
ok mesteren mwndæ aff
scryffwæ
v tham er iek ok megit
grwm
som en oxæ tha thager
jek rwm
buffel iek hedher ok my
næ affødhe
manghen en man iek slar
til dødhe
jek kan ey drawe harwe
eller ok plow
thok skal iek nødhes
ath hollæ low
aff iærn een ringh i myn
næsæ booræ
jek kan mek ikcæ ver
100a|
ryæ ther foræ
then villæ buffel kwn
dhe man ieyæ
om morwennen oorlæ j
syn layæ
thet mundhe wære then
danske seedh
saa stakith stwnd ath
hollæ fredh
Nota
Bobalus a boue dictus di
minutiue eo quod similis sit
ipsis bobus Est enim ita in
domitum quodpresentate iu-
gum non recipit in ceruice dicit
ysidorus quod domari non potest nisi acu
leo ferreo naribus eius infixo
quocircumducitur Nigri autemuel
fului coloris est paucos et
raros habens pilos Cornua
habet frontem cornibus vali
dissimis circumceptam cuius
caro non solum vtilis est ad es
cam verum eciam ad medicinam
vade ad proprietates rerum
et multa habebis etcetera
Bosnødhet
Thu fongher framgong
rath wdhen meen
thy røktæ thinæ ærende
100b|
ok veer ey seen
hun hawer tek keer uth
ywer allæ
j nødh hun vell tek ey
vndh fallæ
the kalle mekblis
och thertil dragæ
til plow och harwe mik
spennæ
then rigghedæ koo hwn
er myn maghe
fuluell tha kenner iek
hennæ
om vynteren skal iek
staa i boos
myth egith egh ath lig
ghe
om syer for mek thee
legghe laas
thet villæ iek aldrigh
tigghe
menniske meen iek ha
ffwer klodhe
the hwdhen aff megh
krenghe
jek meen thet ord mik
ikcæ til madhe
seer jek thee kiøpmentz
drenghe etcetera
Nota
101a|
Cameluskameel
Jek er thet dywr som kal
less eth kamell
foræ tith venskaph hun
bliffwer alth feel
thi thu esth fatik och
thertil sorth
hun sier iek veel ey haf
we then korth
thoorn bær iek pa myn
rygh
then mek elsker eer
iek triigh
giør ok thu thilligæ
thu skalth veel fonge
thin veliæ fræm
huot til skal giøres thu
ey forgløm
ok bedh til gud i hemmerige
thu fongher hanum vest
thet sier iek nw
han andh tek vell om
thu esth blw
velthu som hans veliæ
stoor
hans kerlicheth thw
gernæ faar

Nota
101b|





Canishundhen
hun an tek illæ aff all
sin siæll
hun maa engelunde høræ
en annen and hun gantz
skæ veel
hans veliæ vell hwn
giøræ
myn herræ er iek gantz
skæ thro
jngen hans goor och sa
hans boo
huggher hand aff mik
hondh ok foodh
thok vell iek ey giøræ
hanum i moodh
opthe iek laber ok vyn-
ner ey stoorth
iek skal optæ woghe
for myn hosbondes sto
ræ poorth
ok saa en foræ hans looge
thet gonger ey altid efther
wyll
102a|
saa skal thu thet widhe
thu foor ok icche eff
ther thin veel snyll
nw ath thessæ thydhe
Nota




Camelocamel
then hun and veel och
hawer i tenke
størræ æræ een thu kan
hand henne skenke
thi ladh tek all enæ
hun tek nu wed veed
een bøøn ey
thy redh tek paa een
annenveen
hoo kandh tek thet for
menæ
hoo som spør ath effeen
thiir
om han velthet wydhe
tha gonge sek alth
owen skiir
ther som stierner mun
dhe sydhe
thu fongher inthe som
thu aathrar
102b|
om thu kanth mek for
stonnæ
een annen om thet samme
ærendhe gaar
j hwor hand bæreth
i bondhe
Nota





Capergedebuk
Thet veel saa gonghe
meth tek i hondh
ath thu vell fonger
thin veliæ
bodhe ponnæ vatn ok
saa ponnæ landh
hun vell tek gernæ føliæ
Tw oordh vell klogh
ok nømmer bogh
och mestære skal thu
hedhe
i syw konsther ok een
meer
thu drekker sa ger
thet godhe beer
ath sligh skall mand
nw ledhe
103a|
ok herræ thu blywer ok
saa prelathe
manghen til retthe thu
velth skatthe
thu word henghth i
galie green
huor vell thu mathtaa
huylæ thinæ been





Castorbyæwer
Nw er kommen then
samme tiidh
som hun ladher sek veel
nøwe
ath hun tith hiertæ vell
løsæ aff qwidh
ok tek engledh bedrø

Deprofundis giør goth soth
requiems messæ thet
fedhe floth
for saltheren fongher
thu æræ
eth klokkeræ dømmæ
eer tek bæsth
godh omdrekth haffh
103b|
meth thin presth
saa kandh iek tek læræ




Porcusgriis
Thu fongher henne vell
ladh tek all een
tek skal hun giøræ ful
storth eth meen
tek megith snarth thy
tak wære
for hennæ althiidh ath
thu bær faræ
han puler saa snarlige
thet sier iek tek
jek er eth swyn tok rætz
iek for mek
ladher han thet tha er han
vreedh
som then ey ædher meth
syn eghen skedh
velthu mek troo iek
er een griiss
aff konsthen math thu
vell ordhe viis
ok møghit klogh for
vdhen jæffh
ath scriffwe mask och
104a|
thertil dreffh




tircetus
J krwen fongher thu fau
ræ qwinnæ
ath ligwel ladh tek ther
enghen fynnæ
thy for sennæ thet geller
tith liffh
meen forradher sa man
ghen viiffh
til tek saa meghet tha
er hans hw
som grissæ løber til suy
næ thrw
mask ath ædhe ok ber
men ath drikkæ
tek ath skenne han skø
dher ikcæ
gudh kanth thu reth al
drigh ful takkæ
thy thu hawer erlik nømme
tw elsker for megith
een hørræ ok bakke
thy konster mwnndhe
thu glømmæ
Aldrigh ordh thu don-
104b|
dhe mandh
j hwor lenghe thw far
om landh





Daminaraa
Thu vslæ vgglæ huot
mundhe thu menæ
han vell tek aldrig elske
enæ
hwidh om hun er ok ther
til snøgh
aff alth sith hierthæ
han bliffwer henne trøgh
thu blywer en mektigh
hærræ
Arbeydæ fasth ok legh
vyndh oppa
herræ doom i kirken math
thu vell faa
løkke fongher thu veel
til eth reeb
ok wordher slawen meth
een greb




105a|
Confusum
gyrik bliffwer thu uthy
wer maadhe
och veel skalthu kun
regnæ
enghen velthu stædhe ok
til ath radhe
vdhen enæ genæ allæ veg

nømmæ matthw ok wor
dhe kloogh
om thu velth gonghe
til skolæ
hesth wordh offthe koste
ligh noogh
aff skabbeth ok klodh
deth foolæ
han hawer tek keer myn
kiære roos
om thu kanthet vnnerston

j naar han fongher thek
ath ligghe hoos
han giør tek sorrigh och
wondhe
thu kanth veel sywnge
ok bæræ patz
ath læsæ bæther saltheræ
thu byudher tratz


105b|


Coruusraffn
Thu fongher then iomfrw
ther tek and veel
och saa thu hennæ thet bly
wer goth skeel
gotz ok penninghe ok me
gith veldhe
herræ hillesth ok veerd
dhens bællæ
kom hiem fran room thi
thet er tiidh
tha matthu leffwe wd
dhen qwidh
hanandh tek saa veell
uthywer allæ
sindh kierestæ veen han
veell tek kallæ
een mektugh kanich
ok officiale
ok beskopdømæ vell iek
tek befalæ
tith ruktæ ther thalæ
saa manghe oom
the syæ thw blywer aldry
erlich ok froom
Nota
106a|


Cuniculus
thu hawer henne giort
saa megith swegh
thu kanth henne thet ey
menæ
slikth i geen ath hwn
giør tek
sith hierthes sorghe ath
lenæ
Aue maria lees hun veel
hun badhe saa gernæ foræ
thiin siæll
ladh tek thet ey fortridæ
jmædhen thu lewer i ver
dhen ath thu esth vredh
thet vell hwn skiødhe
engeleedh
Och aldrigh syudher
thin gridhe
proweste dømme try vicarie
hueken mektw herræ
jomfrw marie
thinæ oondhe gerningher
thu hawer bedreffwyth
then ondhe mand hawer
106b|
them allæ bescrefwith
Dammaraa
Effther thin velie och
storæ atthra
j allæ madhe saa skal
thet gaa
thy veer nw gladh aff
hierthe
som thu velth saa skal
thet skee
thy matthu bodhe qwæ
dhe ok lee
oc hollæ thynæ skoo
full smærthe
rykkepølsæ thu esth
saa strunk
thet er tith bæstæ thw
blywer een munk
ath gonge meth taulæ ok
læsthen wdh thydhe
saa faa the æræ thynæ
oordh vellæ lywdhe
Elephaselephant
meth hanum hawer hun sith
hierthe frii
ther gyllænæ hawer ottæ
eller nyy
107a|
j hoo hennæ giffwer klæ
dhe eller fødhe
meth hanum vell hun wæræ
til dødhe
Jek kan thet siæ som tet
veel gaa
een annen til veen skal
hun sek faa
heel tek heel tek bro
dher hoppæstrudh
fenden brydhe thynæ
øwen wdh
ey ordh thu viis aff bo
ghen eller klogh
fongher thu ath hwes
kæ tha hawer tw noogh
Equsheesth
Then tyngh aff hiertæ
som thu aathrar
sørwe ey storth thy thu
hennæ faar
thi gladh matthu thek
giøræ
gotz ok penninghe ok me
gell makth
thet skal gonghe som thu
hawer akth
andet skal engen høræ
107b|
klogh blywer thu ok mek
tugh hærræ
tok faa til gaffn oc thet
er verræ
Jek slæber saa reth w-
dhen liisæ
thet kand ey møgith ren
the
enghen vell tok mek æræ
eller priisæ
myn løkke stonner thil
wenthe/




Palefedus
Presth ath wære thet er full
goth
eller ok munk forwdhen
spoth
læsæ syne thider ok lewe
wdhen meen
bodæ hennernæ ok fødher
næ hollæ reen
thu kanth ey fonghæ
størræ æræ
eend en prestænaffn reth
theligæ ath bæræ
108a|
jaa myn veen myn sodhe
nyssæ
thu wordh ey klærk thi
gak ath piissæ
Erinaciuspynswin
Een degen blywer thu ok
thiæn paa landh
effther presthen ath bæræ
thet vydhe vantn
om festhen ath rynghe
i poosken at kym
ok saltæræ læsæ somme
thymæ




glisrytthæ
Homman meth armbrøsth
och kogher vedh sidhe
ok mektugh hesth
villæ thu rydhe
myn kiæræ veen thu vær
tok spagh
i huoth thu skalt giøræ
far madelige i magh
aff godhe qwinnæ huot
i atthra
ath pwlæ noogh j mwn
dhe ok faa
108b|
andre stikæ bodhe gotz
ok barn
munke eller presther ladh
fare thet skaren
een ryttæ er iek myn stert
er slæth
prelathæ ath worde er alt
forgieth
Ystrix
Thin tingh hun skal
een gonge saa thil
til siæl ok liff ok thu
blywer hyll
ladh thin høstrø ok raadæ
børn ok hws ok all eder
thingh
althet tith øwe kan se om
kringh
skal stonnæ i godæ ma-
dhæ
thin veliæ ok akt math
thu end fræm
thin æræ ok ryk
thæ om thu velt giømme
syw boglik konsth ma-
thu vell nømme
ærlige ath lefwe thw
skalt forgløm
kommer myn kiære hær kar
kar
109a|dinaula
j legge saa gerna pa mun
kens taulæ
leopardusløwebor
Storth arbeydæ blywer
ey thin iidh
som iek kand retthely
ghe thenke
vdhen vnge qwinnæ losæ
aff qwidh
ok sydæ aa gildes bænkæ
thu fongher eth barn
ok fleræ mæn
och megith gotz iek siær
aa sendh
thu fongher fuluel tyn
veliæ fræm
indhen fyræ dawe eller
ok fæm
mmæ matthu ok wor
dhe klogh
ok mektugh herræ foræ
thin bogh
leoløwe
thit mangefullæ swygh
ther thu hawer giort
for longhen tidh hand
hawer thet sporth
thet er tek bæther ath
læsæ nogith goth
109b|
een hawe then munk meth
harm ok spoth
arbeydæ och slæbæ som
een træll
thin høstrø ok børn thu
fødher veel
en herræ blywer thu och
kanther i koordh
ok myller hosbondhæ
uthywer tith bordh
lepusharæ
Thu esth reth som een
frwsen løgh
eller som een topraghith
giøgh
effther thienner nw hwyy
mundæ thu snaghe
huot thu velth hawe finer
thet skal til baghe
herræ gud gifwe hennæ glæ
dhe och roo
then ædlæ menniskæ thy
hun er thro
han blywer thin veen reth
ponnæ myn edh
falskheth meth hannum iegh
enghen veedh
veer redh ok lydik tha
mmer tw veel
Jek meen edher herræ
i wæræ hell seel
110a|
linxhugorm
lladh faræ hennæ ty thet
geller thin æræ
sligh venskap thy hwn
kand engelunde bæræ
giør thu ey saa thet bly
wer stoor nødh
andhre hennæ boolær
wordhe thin dødh
tak tek stolbrodher i
naar tek løsther
throhedh thu fongher
thet enthe brøsther
lupuswlffwe
thu hawer teth gantze illæ
fortenk
ath hennæ hw skullæ ware
til tek venth
thu giffwer hennæ ordh
effther falsk mantz seedh
slikt sammæ aff hennæ
word thu ath redæ tegh
wedh
thu fongher endh løkæ
thok lonkt er til
estw viis saa vyndher
thu speel




110b|
Mulusmwlæ
Saa sennelige som iech
kalles een mulæ
qwinner skulæ giøre thine
øwen all hwlæ
hun er skiøn oc athrar tik
ath see
om een lidhen stund tha
blywe i thre
veliæn thin aa thettæ syn
kan thu ey nw fræmmæ
ladhet forthy ok giør tek
frii
en annen tiidh thet ey at
glømmæ
prelatæ kanthu enghe
lundhe blywe
om iek thet siæ thordæ




murileguskath
Ath gifftæ tek aarlæ
thet er ey radh
en tok thu esth bodhe
righ ok koodh
Ey hawer hun man i hier
thet sith keer
111a|
vdhen tek enæ ok thet
fullydhet eer
hand andh henne keer
aff alth sith hierthe
som then kerlingh udhy
illæn vell fiærthe
thet illæ lucther vell han
ey dønæ
ey heller tek hawe thu
for til rønæ
Jek er thet dywr man kal
ler kiiss
nar iek striges myn
halæ oppriis
thy blywer prelatæ ey meth
allæ
hør thu thet thin gamlæ
rybaldhe
Mustelamusewok
Syw ondhe dawe nar
hun tek giør
j hwer wghe ok saa
hennæ møør
hun kaller thek herrien
søn ok ey herræ
meth cneppelæ thik ban
ker ok tha er verræ
nar thu wordh hengdh
tha wordh hun gladh
111b|
ok blywer godh frwæ uty
allen stadh
nar thu til krwen akther
ath gonghe
spoth ok spee skalth ther
fonghe
thynæ penninghe ther ath
meesthe
Armenæ blaa ok thenner
næ wdh
fulsthoræ hugh aff bassæ
spywdh
om tek mwnnæ ther ath
løsthe
Een fongher thu hanum
til fadheræ i aar
thin veliæ fram full snar
lighe ghor
Raus
Ædlæ ok digdeligh eer
then rosen klaar
bodhe lønlik ok obeen
baar
kiisk er hun i allæ synæ
fakthe
sendelicheth kand hwn
betracthe
hun blywer thin veen om
thet kandh skee
112a|
kommæ i til sammen tha ma-
tthu lee
i hwoth thu velth nw
slaa oppa
thu tror mek ikcæ illæ
alth som thu velth saa skal
thet gaa
bodhe oorlæ ok syllæ
thet blywer eth warikt
venskaps band
thu math vdhen faræ
rekkæ hennæ thin
handh
tek veel hafwe ok el
skæ aff siæl
thin veliæ matthw
fulkomme veel
Ouisfordh
kiisk er hun ok spagh
alth som eth laam
hennes lighe fyndhes
ey indhen thette ok room
thy elsk hennæ aff reth
hiertæ ok syæll
jek syer for sennæ hwn
and thek vell
All syn makth leggher
hwn ther paa
112b|
thit venskap ok kier
licheth hwor hun skal
faa
hun and tek vell aff sin
formwæ
thy bør tek hennæ bode
hedhre ok bwæ
han tenker ponnæ thek
ok hawer full keer
for allæ the qwinner i ver
dhen ær
thet gongher tek vell som
thu skalth see
thy matthu bodhe skri
kæ och lee
ladh faræ ladh faræ
thin møglæ kiøgh
aa edh vell iek theth
swæriæ
han vrdh tith venskaph
ey vedh en løgh
ok kaller tek wæra en
hærryæ etcetera




113a|
Agnuslaam
kerkommen estw som
salth i saar
ath thu math snarlige
kommæ aa boor
hun bedher aff alth sith
hierthe
j naar thu ridher och
er saa frii
hun bedher ath thu kom
mer aldrig i bii
tek thaghe siær hwn
krogstertæ
hun blywer thin veen ok
gadhelam
huoth heller thu eesth
hiemme eller i room
i fatugdom lewe thet
eer godh roodh
end tok verdhen holler
thet foor hoodh
ath thiænæ wor hærræ
thet er tith bæstæ
tha til tek gernæ veel
han gesthe
han vell tek ey elske meth
gerningher eller talæ / meth
sin nerwerelsæ ey heller hugsuale
113b|
Pardus
hun er bodhe soorth ok stam
ok alleveygnæ ladher
hwn illæ
ey elsker hun tek saa faa
hun skaam
bodhe orlæ ok siillæ
j kirken blywer thw ey
meth the yngsthæ
meth rikkeliin ok amplæ
vell thw vymssæ
løkkæ fongher thu lad
thek all een
skank ok skwrve ok ske
wer been
thyne vnnerdanæ sku
læ tek lydhige ware
ok giøræ tek thiænestæ
hedher ok æræ
ey kan thu hennæ fon
ghe thy hun eer skiøøn
ok manghen hawer hen
næ alth i løøn
sorffulth hiertæ kand
hunhvgswalæ
hwn om dawen vell lig
ghe paa synæ hælæ
Panterapanter
114a|
Skabbeth ok sorth och
thertil skæliæ
j allæ madhe leedh eer
henne bæliæ
hun hawer ey een teen uty
all syn høøs
aarlæ ok sillæ er henne
røff løss
hun elsker tek forwden
alth swegh
then ædlæ rosen blomæ
thil veen ath faa ath
hun tek maa
hun meen thet skall hen
næ frommæ
han hawer een annen kiæ
ræræ een tek
thu fongher ey aff han
num wdhen swegh
han hawer tek mestenkt
i allæ madhe
thu giordæ hanum sueg
j løsthæ
thy fongher thu aff han
num aldrigh nadhe
en tok thith hierthæ
skullæ bristhe
Papio
114b|
Hworæ kanthet skee som
thu hawer akth
thy stwnden er alth for
staken
føwe thertil hawer thu ok
makth
beeradh tek skiødh ey
smakken
bogligh konsth ok her
ræ døme
ok thertil møghit vellæ
thessæ tingh kunde thek
ey sømme
thy brend tek ey affh
then nællæ
han elsker tek ey thy thet
saa eer
thu hawer thet møsth som
hand hadhe kier
ath læsæ salthere ok tæn-
dhe lyws
ok manghe kirkemøssæ
blywer tek gyws
rygdom fongher thu som
askæ løffh
ey een kludh tw mek
ther til ath stryghe thin
roffhetcetera