DRothningen spurde alegast at hwi han
kallede hannum
magnus
alegast sade thet
giør ieg for theris skyld som hanum
swige wille ok sade henne alth hwor
ther om war
Syden sende drotningen bwd till
trywesborgh till erchebisscoben at han
skulle kom-
me till henne han giorde som
hon bad Tha bissco-
pen feck at see thet
karll war igen kommen wort
han glad drotningen sade till ærchebisscopen j
sculle færme myn søn ok skall hetthe
karl
magnus bisscopen
færmde hannum som hon bad
syden screff hon
breff ouer alt landet ther hennes
wæner wore ok bath them komme till segh
førsth
dræpiæ
nafflwn ok flere gode men komme
strax
till henne ock ottwn greffue Ok
høffdinghe
aff almania
drotnngen
sade them hwore
the wille swige
karll hans fader giorde them alle
till megtuge men
hwore skall man bewissæ 144|them tesse sagh ower
karl Magnus swarede jeg
hawer blodhet
i myn hantzke som hwn blødde ther greuen sloo
henne ok stall jeg hans hæst Ok ær thet eth
witne
ther till nafflwn
swaret hær skall engen ware
medhen wy wede aff theris swigh the skullæ
en-
ghen macth foo Nafflun
sade wille i lathee
ether wyghæ karl
Magnus swaret nw om pingxdagh
alegast sade sender bwd ower alth
edhert landes
till koninge
hertoge greffue Rydder ok swenne
atthe till
ether komme/ ok till alle the i bæst pa
troo at the till
ether komme meth all then mackth
the
kunne aff stet kumme till then dag i skulle
krønes erchebisscoben redh till pawen at han
skulle
komme till then høghtid ok alle romare
meth hannum
alegast
foer till britania ok
engeland
ok flandern ok
almaniam