Ericus dei gracia Danorum Sclauorumque rex. omnibus presens scriptum cernentibus salutem in domino sempiternam. ♦ Exquo nos uiros uenerabiles presentium exhibitores dominos. canonicos Arusienses nobis in Christo dilectos una cum omnibus bonis suis et tota familia eisdem attinente tam in ciuitate quam extra sub nostra pace et protectione suscipimus speciali. dimittentes eisdem super tota familia sua tam uillicis quam colonis omnibus et singulis libertates ac exequcionem iuris regii de excessibus eorundem. miramur non modicum quare quidam sicut intelleximus ipsos ac ipsorum familiam contra libertates et gracias premissas quas eisdem dedimus presumunt in aliquo molestare. ♦ Unde sub optentu gracie nostre districte prohibemus. ne quis aduocatorum nostrorum uel eorundem officialium seu quisquam alius cuiuscumque condicionis existat ipsos aut aliquem de ipsorum familia super premissis impedire presumat aut aliquatenus molestare sicut per nos noluerint impediri. ♦ Datum Ripis anno domini. mo. cco. xco. primo. dominica infra octauam assumptionis beate uirginis teste magistro Martino cancellario nostro.
12 tota familia] tota sua familia Aa, sua underprikket.
13 suscipimus = suscepimus.
Erik, af Guds Naade de Danskes og Venders Konge, til alle, som ser dette Brev, Hilsen evindelig med Gud.
Da vi har taget de ærværdige Mænd, Ihændehaverne af dette Brev, vore elskede Herrer i Kristus Kannikerne i Aarhus tilligemed hele deres Gods og alle deres undergivne, saavel i Staden som udenfor, under vor særlige Fred og Beskyttelse, idet vi har tilstaaet dem Frihed og Ret til at inddrive de Kongen tilkommende Bøder for Forbrydelser af alle deres undergivne, saavel Bryder som Landboer, undres vi ikke lidet over, at nogle, efter hvad vi har forstaaet, tør driste sig til paa nogen Maade at besvære dem og deres undergivne imod fornævnte Frihed og Naade, som vi har givet dem. Vi forbyder derfor strengt under Trusel om vor Naades Fortabelse, at nogen af vore Fogder eller deres Stedfortrædere eller nogen anden, hvilken Stilling han end indtager, drister sig til at hindre eller paa nogen Maade besvære dem eller nogen af deres undergivne i Modstrid med det foregaaende, saafremt de ikke vil hindres af os. Givet i Ribe i det Herrens Aar 1291 Søndagen indenfor Ottendedagen efter den hellige Jomfru Maries Himmelfart med Magister Morten, vor Kansler, som Vidne.