forrige næste

Allum mannum verandum ok viðr komandum guðs vinum ok sinum, þeim sæm þetta bref sea æda hœyra, oc Noregs konongs riki byggia, senda Eilifer med guds miskunn erkibiskup i Nidarose, Halluorðr, Salamon ok Jon, med samre miskunn, biskupar i Hamre, Oslo, ok Skalaholte, Erlinger Vikunnarson Jwar Olafsson, Paall Eiriksson, Hakon Þoresson, Finner Ogmunðrson, Biorn Ogmunðrson, Arne Ormsson, Þronðr Skage, Smiðr Eiriksson, Anunðr a Skiællbræid, Hakon Ogmunðrson, Eysteinn Arnason, Andres Sigurðrson, Þorwarðr Havarðrson, Olafer Jvarsson, Eyvinðr Salason, Eiriker Topper, Þorðr Bonde, Þorer loghmaðr, Paall loghmaðr, Þoralðr loghmaðr, Ragnalðr Hakonarson, Gudþormer Eirikson, Arne Giafualtzson, Gudbranðr Gudbrandzson, Eindridi Suale, Hafþor Grauter, Gudbranðr Mylsan, Jammællter Þoresson, Paall Mathiosarson, Ogmunðr Skolle, Gudlæiker Eindridason, Ormer i Bæinagarde, Amunde Andresson, Jon Gudmundason, Eystæinn Gudmunðrson, Mathios a Lautin, Eysteinn Gislason, Dagfinner Tofuason, Agyls Suri, Kolbiorn Gamalszson, Alfuer i Klaustre, ok aller adrer handgengner menn q.g. oc sina. ♦ Ver vilium at þer viter, at efter þeim godra manna bœnastad oc ærendom, sem ver aðrnæmfðr Eilefer erkibiskup varom unðr [avstr?] hingat komner till Asloar, kalladom ver saman alla fyrnæmfda men, a sunnudaghen nesta firer laupars messo, a fiorda are rikis vars virdulegs herra, Magnusar med guds miskunn Noregs Swya oc Gota konongs.... ♦ Fridarens, er hin meste styrker traust oc gæt(s)la skylldi vera all(r)a rikianna, er sua harmulegha vangœymt, at þar sem æuenleger friðr var med fastmœlom trubundin mellum Noregs oc Danmarkar, þa er opinbær ufriðr nu byriaðr, med stolahær a riki Dana konongs, vndir namfne oc bonele konongs vars, vm Knut Porsa oc hans fylgiara ... ♦ Oc till sanz vitnisburðr herom, settom ver var insighli firir þetta bref, oc stadarmenn i Aslo sitt insighli, ♦ Er gort var i þeim sama stad, deighi oc are sem fyrmeir i þesso brefe seigir.

Til alle Mænd nu og i Fremtiden, Guds Venner og sine Venner, som ser dette Brev eller hører det læse, og som bor og bygger i Norges Kongerige, sender Eilif, af Guds Naade Ærkebiskop af Nidaros, Hallvard, Salomon og Jon, af sammes Naade Biskopper af Hamar, Oslo og Skálholt, Erling Vidkunson, Ivar Olafson, Povl Erikson, Haakon Thoreson, Finn Ogmundson, Bjørn Ogmundson, Arne Ormson, Thrond Skage, Smed Erikson, Anund paa Skiællbræid, Haakon Ogmundson, Østen Arneson, Anders Sigurdson, Thorvard Havardson, Olaf Ivarson, Ejvind Sølveson, Erik Topper, Thord Bonde, Thore Lagmand, Povl Lagmand, Thorald Lagmand, Ragnald Haakonson, Gudthorm Erikson, Arne Giafvaltson, Gudbrand Gud brandson, Endride Svale, Havthor Grød, Gudbrand Mylsan, Jammelt Thoreson, Povl Mathiason, Ogmund Skolle, Gudleik Einridison, Orm i Bæinagarde, Amund Andersson, Jon Gudmundson, Østen Gudmundson, Mathias paa Lautin, Østen Gislason, Dagfin Tovason, Agils Suri, Kolbjørn Gamalson, Alf i Klaustre og andre haandgangne Mænd deres Hilsen med Gud. Vi gør vitterligt for Eder, at da vi fornævnte Ærkebiskop Eilif paa de gode Mænds Bøn og Opfordring var kommet her østerpaa til Oslo, sammenkaldte vi alle de fornævnte Mænd paa første Søndag før Apostlen Mathias' Dag i vor højbaarne Kong Magnus', af Guds Naade Norges, Sveriges og Goternes Konges fjerde Regeringsaar ..... Freden, som skulde være alle Rigers største Styrke, Trøst og Værn, er vanslægtet paa saa sørgelig Vis, at medens der før var evig Fred og edsfæstet Forbund mellem Norge og Danmark, er der nu begyndt aaben Ufred med Leding mod Danmarks Konge under vor Konges Navn og Mærke i Anledning af Knud Porse og hans Mænd. ..... Og til sandt Vidnesbyrd om dette hænger vi og Borgerne i Oslo vore Segl under dette Brev. Handlet paa samme Sted, Dag og Aar som angivet ovenfor i dette Brev.