Omnibus presens scriptum cernentibus Waldemarus dei gratia Danorum Sclauorumque rex, eternam in domino Ihesu Christo salutem. ♦ Conquesti sunt nobis abbates, capitula ceterique clerici, dei ministri in terra Syellandie, quod quidam, qui gaudent cum male fecerint, et exultant in rebus pessimis dei timore postposito, apud ipsos hospitantur, bona ipsorum rapiunt ac eis plurimas uiolentias tam in rebus quam personis inferunt, siluas ipsorum succidunt, in aquis ipsorum piscantur, decimas suas detinent, agros suos et prata occupant, nec eos permittunt priuilegio ecclesie gaudere, petebantque a nobis sibi super hiis remedium adhiberi. ♦ Quare inhibemus firmiter sub optentu gratie nostre, ne quis cuiuscunque conditionis aut status existat premissa uel aliquod premissorum in preiudicium ecclesiastice libertatis attemptare presumat. ♦ Inhibemus insuper districte, ne quis in curiis canonicorum Syellandie hospitetur sine ipsorum libera uoluntate et consensu. ♦ Ceterum uniuersos scire uolumus, quod nos huiusmodi maleficia, si, quod absit, perpetrata fuerint, uiriliter uindicabimus nec inulta dimittemus, et nostrum consensum liberum adhibemus, quod huiusmodi sceleratores ad satisfaciendum de perpetratis per censuram ecclesiasticam compellantur. ♦ In cuius rei testimonium sigillum nostrum presentibus est appensum. ♦ Datum Roskildis anno domini millesimo ccc.xl. primo, die beati Petri ad cathedram.
Valdemar, af Guds nåde de Danskes og Venders konge, til alle, der ser dette brev, evig hilsen med den Herre Jesus Kristus.
Abbeder, kapitler og de øvrige gejstlige, Guds tjenere, på Sjælland har klaget til os over, at visse personer, som nyder at handle ilde og uden at frygte Gud jubler over onde gerninger, lægger sig ind som gæster hos dem, røver deres gods og udsætter dem for talrige voldshandlinger såvel på ting som på personer, forhugger deres skove, fisker i deres vande, tilbageholder deres tiende, bemægtiger sig deres marker og enge og ikke tillader dem at nyde kirkens privilegium, og de har bedt os råde bod herpå. Derfor forbyder vi strengt under trusel om vor nådes fortabelse, at nogen uanset stilling eller stand drister sig til at forsøge det ovennævnte eller noget af det til skade for kirkens frihed. Vi forbyder ydermere strengt, at nogen lægger sig ind som gæst i kannikernes gårde på Sjælland uden deres frie vilje og samtykke. I øvrigt vil vi, at alle skal vide, at vi kraftigt vil straffe sådanne misgerninger, hvis de, hvad Gud forbyde, forøves, og at vi ikke vil lade dem gå uhævnet hen, og vi giver vort fulde samtykke til, at sådanne forbrydere ved kirkens straf tvinges til at give erstatning for, hvad de har forvoldt. Til vidnesbyrd herom er vort segl hængt under dette brev. Givet i Roskilde i det Herrens år 1341 på St. Peters stols dag.