previous next

Tiende Scene.

De Forrige. Tennemann, Simon, Vinke og Fugtel.

Zierlich.

Herr Tennemann!

Fruen.

Herr Simon!

Zierlich.

Herr Vinke!

Frøkenen.

Herr Fugtel!

Fruen.

Velkommen, mine Herrer!

Tennemann, Simon, Vinke, Fugtel

( stille sig op i en Række og synge.)

QvartcordiumQvartcordium.
Mel. De første Prygl vi i Skolen fik.
Den Dag vi hilse med festligst Lov,
Er denne, som aabner Aprilen.
Violen den dufter nu bag sin Skov;
Med vældige Haand, efter lange Hvilen,
Nu griber Sol efter Tordenkilen
Med Smilen.
Der staaer en Planke bag Skovens Tjørn,
Den kneiser som Ceder og Sandel.
Saalunde Du kneiser bag Skolens Børn,
Du ranke, Du søde Frue Bittermandel!
Thi Mennesket virker ved egen Handel
Og Vandel.

Fruen.

O Himmel! jeg er rørt til Taarer. Lad mig takke Dem paa det hjerteligste! Hvem har digtet de deilige Ord?

Zierlich

(trækker et Papiir op af Lommen.)

Maa jeg overrække Fruen et Exemplar?

Fruen.

De altsaa? O det burde jeg have gjættet. De danner Dem i Digtekunsten efter de bedste Mønstere.

Fugtel.

Jeg maa gjøre Fruen opmærksom paa, at det vi havde den Ære at synge, kaldes en Quarktorkium.

Simon.

Ja richtig! den Art von Musik er nu meget meer i Mode als die andere Duetter. Jeg mødte just diesen Morgen po Gaden, min gode Ven, sin Excellentz Geheimerath von Stein, og han sagde til mich: Nu min gode Herr Simon, hvor skal De hen so tidlig? Vil De inte go lit hjem med mich und drikke en Glas El, og rige en Pibe Tobak? Men jeg svarte ham: Nei det kan jeg min Seel ikke, Deres Excellentz; thi jeg skal just hen og gere Preve po en Duet, som jeg skal singe med tre andre gode Venner, og som kaldes en ..... hvad var det nu?

Fugtel.

En Quarktorkium.

Simon.

Richtig! en Quark ..... na gleichviel! - Hvorpo sin Excellentz svarte: Ja den Herr Simon veed so Skam nok hvad han ger; han har altid den nieste Smag.

(det banker paa Døren i Baggrunden.)

Fruen.

Kom ind!