Tekst og udgave
forrige næste

Uniuersis Christi fidelibus per Liuoniam. Prusciam. Gothlandiam. Vinlandiam. Estoniam. Semigaliam. Curlandiam et ceteras neophitorum et paganorum prouincias ac insulas constitutis.

Ineffabilis dispositio creatoris/ sic a creatura mundi sua inuisibilia reuelauit hominibus; ut per ea que facta sunt intellecta conspiciantur; quamquam per speculum et enigma/ sempiterna quoque uirtus eius et diuinitas; ita/ ut excusabilis non sit homo; quia cum cognouissent dominum/ non sicut deum glorificauerunt/ aut gratias egerunt. sed euanuerunt in cogitationibus suis/ et obscuratum est insipiens cor eorum. mutantes gloriam incorruptibilis dei/ in similitudinem ymaginis corruptibilis hominis/ et uolucrum/ quadrupedum/ et serpentum/ et creature seruire/ quam creatori potius eligentes. Sed omnipotens deus ne tam digna creatura/ ad ymaginem et similitudinem condita creatoris prelata uolucribus celi/ et bestiis uniuerse terre periret et ipse suo proposito fraudaretur; qui propterea fecit hominem ut illum agnosceret/ diligeret agnitum/ dilectum haberet; sicque fieret inextimabili felicitate beatus; exurgens propter miseriam inopum/ et gemitum pauperum per fidem in sanguine ipsius propitiatorem proposuit suum unigenitum Ihesum Christum ad ostensionem iustitie sue/ ob remissionem precedentium delictorum/ ut ipse iustus iustificaret eum qui ex fide est Ihesu Christi; sine qua nullus iustificari potest omnino testante propheta qui ait. Iustus ex fide uiuit. Hac igitur uia eundi ad deum uiuum et uerum proposita; princeps mundi huius quorundam mentes infidelium adeo excecauit; ut lux euangelica eos non ualeat illustrare. sed adhuc infidelitatis tenebris obuoluti non inuocent deum qui prope est omnibus inuocantibus eum in ueritate; nam quicunque inuocauerit nomen domini saluus erit. Sed quoniam ut ait apostolus quomodo inuocabunt in quem non crediderunt; uel quomodo credent ei quem non audierunt? aut quomodo audient sine predicante/ et quomodo predicabunt nisi mittantur? suscitauit olim dominus spiritum uenerabilis fratris nostri W. episcopi quondam Mutinensis/ qui de mandato sedis apostolice ad paganos illos accedens/ qui circa regiones uestras existunt/ non modicam multitudinem eorundem ad agnitionem ueritatis adduxit; multorum in eis errorum generibus extirpatis. quibus ita miseri tenebantur impliciti; ut cultum christiani nominis non habentes omnem intentionem suam cultui tantum uisibilium applicarent. Verum idem episcopus eleuatis oculis/ uidens quod regiones uestre albe sunt iam ad messem/ cum Ihesus Christus deus et dominus noster sicut accepimus super gentem uestram clementer respiciens/ hostium eius saluationis dignatus sit aperire; ac ad spirituales delicias conuersationem uidelicet gentis eiusdem totis desideriis/ totisque animi medullis suspirans; nobis qui locum illius licet immeriti tenemus in terris/ qui discipulis suis ait/ rogate dominum messis ut mittat operarios in messem suam; cum multa precum instantia et lacrimarum affluentia supplicauit; ut cum expertus cure laboriosa certamina pastoralis; quamquam possit dicere cum apostolo; bonum certamen certaui. cursum cupiat perfectioris operis consumare ut ei corona iustitie de reliquo reponatur; ipsum episcopatu propter uos/ Mutinensi dimisso; paratum pro uobis si opus fuerit etiam calicem bibere passionis; in messem domini mittere dignaremur. Nos igitur pium eius et sanctum propositum in domino commendantes; ac reuocantes legationis officium et uniuersas litteras et indulgentias uenerabili fratri nostro . . episcopo Semigaliensi concessas/ eum ad euangelizandum gentibus nomen domini nostri Ihesu Christi; commisso sibi plene legationis officio; ad partes ipsas prouidimus destinandum. ut auctore domino/ tamquam diligens cultor agri dominici euellat/ et destruat/ dissipet et disperdat; edificet et plantet/ prout sibi dominus ministrabit. Monemus itaque uniuersitatem uestram attentius et hortamur in domino per apostolica uobis scripta precipiendo mandamus quatinus prefatum episcopum tamquam legatum sedis apostolice immo personam nostram in eo recipientes ilariter et honeste tractantes; ipsius salutaribus monitis et mandatis pronis mentibus intendatis. et que inter uos statuenda duxerit/ tamquam deuotionis filii teneatis firmiter et seruetis. Alioquin sententiam quam rite tulerit in rebelles; ratam habebimus et faciemus auctore domino firmiter obseruari. De ipsius enim circumspectione prouida illam fiduciam obtinemus; quod dirigente domino gressus eius/ de sparso semine/ reportabit cum exultatione manipulos fructuum eternorum.

Datum. Laterani .viiii. kalendas. martii. anno septimo.

3 W.=Wilhelmi. 23 ..=Balduino.

22—side 224, 1.2 Jf. Rom. 1,20: Inuisibilia .... ipsius a creatura mundi per ea, quæ facta sunt, intellecta conspiciuntur, sempiterna quoque eius uirtus et diuinitas, ita ut sint inexcusabiles; quia cum cognouissent deum, non sicut deum glorificauerunt aut gratias egerunt, sed euanuerunt in cogitationibus suis, et obscuratum est insipiens cor eorum.

24 per speculum et enigma: ;f. 1. Kor. 13,12.

2-4 Ib. 1,23: et mutauerunt gloriam incorruptibilis dei in similitudinem imaginis corruptibilis hominis et uolucrum et quadrupedum et serpentium. 4-5 Ib. 1,25: et seruierunt creaturæ potius quam creatori. 5-7 Jf. Gen. 1,26: Faciamus hominem ad imaginem et similitudinem nostram; et præsit .... uolatilibus cæli et bestiis uniuersæque terræ. 9-10 Psal. 11,6: Propter miseriam inopum et gemitum pauperum nunc exurgam, dicit dominus. 11-13 Jf. Rom. 3,24-6: in Christo Iesu. Quem proposuit deus propitiationem per fidem in sanguine ipsius ad ostensionem iustitiæ suæ propter remissionem præcedentium delictorum Rae ut sit ipse iustus et iustificans eum, qui est ex fide Iesu Christi. 14 Jf. Rom. 3,28: Arbitramur .... iustificari hominem per fidem, — Hab. 2,4: iustus .... in fide sua uiuet; Rom. 1,17: Iustus .... ex fide uiuit. 15 Jf. Ierem. 10,10: deus uerus est, ipse deus uiuens; Jf. f. eks. Psal. 83,2: in deum uiuum. — Ioan. 14,30 og 16,11: princeps mundi huius. 15-17 Jf. 2. Cor. 4,4: deus huius sæculi excæcauit mentes infidelium, ut non fulgeat illis illuminatio euangelii. 18 Jf. Psal. 144,18: Prope est dominus omnibus inuocantibus eum .... in ueritate. 18-19 Rom. 10,13: quicumque inuocauerit nomen domini, saluus erit. 19—side 225 l. 2 Rom. 10,14-5: Quomodo .... inuocabunt, in quem non crediderunt? aut quomodo cre dent ei, quem non audierunt? quomodo .... audient sine prædicante? quomodo .... prædicabunt, nisi mittantur? 2 se f. eks. 1. Par. 5,26: et suscitauit deus Israel spiritum Phul. 5 se f. eks. 1. Tim. 2,4: ad agnitionem ueritatis uenire. 8-9 Ioan. 4,35: Leuate oculos uestros et uidete regiones, quia albæ sunt iam ad messem. 14-15 Matth. 9,38 og Luc. 10,2: rogate .... dominum messis, ut mittat operarios in messem suam. 17 18 2. Tim. 4,7: bonum certamen certaui. 18 Ib.: cursum consummaui. 18-19 Jf. ib. 4,8: in reliquo reposita est mihi corona iustitiæ. 20-21 Jf. citatet ovenfor fra Matth. 9,38 og Luc. 10,2. 22-23 uniuersas litteras et indulgentias: se citatapparatet til nr. 172.

1-2 Jf. Ephes. 3,8: in gentibus euangelizare .... diuitias Christi. 3-4 Ierem. 1,10: ut euellas et destruas .... et ædifices et plantes. 13-14 se f. eks. Psal. 36,23: apud dominum gressus hominis dirigentur. 14 Jf. Psal. 125,5: cum exsultatione portantes manipulos suos.

Til alle troende kristne i Livland, Prøjsen, Gotland, Finland, Estland, Semgallen, Kurland og de øvrige provinser og øer med nyomvendte og hedninge.

Skaberen har fra verdens skabelse på uudsigelig måde besluttet at åbenbare sit usynlige væsen — samt sin evige kraft og guddommelighed — for menneskene, så at det kan blive synligt og forstås gennem de ting, han har gjort, omendskønt som en gåde i et spejl, så at menneskene ikke kan undskyldes, eftersom de, skønt de havde erkendt ham som herre, ikke har herliggjort ham som Gud eller ydet ham taksigelser, men blev tomme i deres tanker og for mørkede i deres uforstandige hjerter, idet de ombyttede den uforkrænkelige Guds herlighed med en efterligning i det forgængelige menneskes og fugles, firføddede dyrs og slangers billede og foretrak at tjene skabningen fremfor Skaberen. Men den almægtige Gud har — for at ikke så værdig en skabning, der er gjort i Skaberens billede og lignelse og sat over himlens fugle og alle jordens dyr, skulde gå til grunde, og han bedrages i sit forsæt, som skabte mennesket af den grund, at det skulde erkende ham, elske ham som erkendt og have ham kær og således blive lyksalig i en uforlignelig lyksalighed — rejst sig på grund af de armes nød og de fattiges sukke og har ved troen på hans blod stillet sin énbårne søn Jesus Kristus frem som forsoner for at vise sin retfærdighed til forladelse for de tidligere forseelser, for at han selv som retfærdig kunde retfærdiggøre den, som ved troen hører Jesus Kristus til, uden hvilken slet ingen kan retfærdiggøres ifølge profetens vidnesbyrd, når han siger: Den retfærdige lever af tro. Efter at altså denne vej til den levende og sande Gud var anvist, har denne verdens fyrste forblindet nogle vantros sind i en sådan grad, at det evangeliske lys ikke formår at oplyse dem; men stadig indhyllet i vantroens mørke påkalder de ikke Gud, som er nær for alle, der påkalder ham i sandhed; thi enhver, der påkalder Herrens navn, skal være frelst. Men som apostlen siger: Hvorledes skal de påkalde ham, som de ikke er kommet til tro på, eller hvorledes skal de tro på ham, som de ikke har hørt om, eller hvorledes skal de høre uden nogen, som prædiker, og hvorledes skal nogen prædike, hvis ingen sendes ud? — af denne grund har Herren tidligere opvakt ånden hos vor ærværdige broder Vilhelm, fordum biskop af Modena, som på det apostoliske sædes befaling drog til de hedninge, der findes rundt om i jeres egne, og førte en stor mængde af dem til erkendelse af sandheden efter at have udryddet mange slags vildfarelser hos dem, hvori de holdtes ulykkeligt hildet, så at de ikke havde nogen kristen gudsdyrkelse, men rettede al deres higen mod alene at dyrke synlige ting. Men samme biskop løftede sit blik og så, at jeres marker allerede er hvide til høst, da Jesus Kristus, vor Gud og Herre, som vi har bragt i erfaring, har set i mildhed til jert folkeslag og værdiget sig at åbne døren til dets frelse, og samme biskop har af alle sine inderste længsler i sindet sukket efter åndelige glæder — nemlig omvendelsen af samme folkeslag — og med meget indtrængende bønner og strømme af tårer bønfaldet os, som, omend uværdige, beklæder hans plads på jorden, som siger til sine disciple: Bed høstens herre om at sende arbejdere ud til sin høst, om, at vi vilde værdiges at sende ham — der efter at have forladt bispedømmet Modena for jeres skyld er rede til, om nødvendigt, også at drikke lidelsens kalk for jer — til Herrens høst, eftersom han, der har prøvet hyrdegerningens brydsomme kampe, ønsker at fuldføre løbet med et endnu mere fuldkomment værk, for at retfærdighedens krans derpå kan vente ham, skønt han med apostlen kan sige: Den gode strid har jeg stridt, Vi anbefaler altså hans fromme og hellige forsæt i Herren, tilbagekalder den legatmyndighed og alle de breve og bevillinger, der er tilstået vor ærværdige broder Balduinus, biskop af Semgallen, og sørger for at sende ham til disse egne efter at have overladt ham fuld legatmyndighed for at udbrede det glade budskab for folkeslagene om vor Herre Jesu Kristi navn, for at han med Herrens bistand som en omsorgsfuld dyrker af Herrens ager kan kuldkaste og nedbryde, adsplitte og tilintetgøre, bygge op og plante ud, således som Herren vil hjælpe ham. Vi påminder derfor jer alle indtrængende og opfordrer jer ved denne vor apostoliske skrivelse i Herren til og påbyder som vor befaling, at I med glæde modtager fornævnte biskop som det apostoliske sædes legat, eller rettere os personligt i ham, og behandler ham hæderfuldt og med redebont sind føjer jer efter hans frelsebringende påmindelser og befalinger og som hengivne sønner urokkeligt holder og bevarer det, som han mener at burde fastsætte iblandt jer. I modsat fald vil vi anse den dom for gyldig, som han på lovlig vis måtte fælde mod genstridige, og med Herrens bistand sørge for, at den urokkeligt overholdes. Thi vi nærer den tillid til hans omsigt og fremsynethed, at han, når Herren styrer hans skridt, med jubel vil bringe manipler af evighedens afgrøder hjem af den sæd, der er sået.

Givet i Lateranet den 21. februar i vort syvende år.