Tekst og udgave
forrige næste

Iohannes dei gracia Lundensis archiepiscopus. Swecie primas. uniuersis presentes litteras inspecturis salutem in domino sempiternam ♦ Notum facimus quod dominus Petrus Niclæs sun procurator domini abbatis et monasterii de Esrom in iure coram nobis constitutus. proposuit contra Iohannem Bosun tutorem heredum Iohannis Tholf søn. <quod> ipse nomine dictorum heredum partem molendini/ in Ginindi quam idem Iohannes possidebat et dicto monasterio in testamento suo legauit iniuste occupabat in eorum preiudicium non modicum et grauamen. quare petebat dictum Iohannem Bosun nomine dictorum heredum ad iam dictam molendini partem cum fructibus a die mortis dicti Iohannis inde perceptis. prefato monasterio <restituendam> condempnari. ♦ Sepedictus autem Iohannes respondit quod hoc f<a>cere non tenebatur. quia dictus Iohannes Tholf sun nichil eis legauit. ♦ Habita igitur super hoc summaria probacione secundum terre leges. duodecim uiros duximus nominandos qui super hoc inquirerent ueritatem/ qui iurati deposuerunt quod ex testamento sepedicti Iohannis. sepedicta molendini pars eidem monasterio debebatur. quare memoratam molendini partem dicto monasterio in scriptis sententialiter adiudicauimus iure perpetuo possidendam cum omni iure quo possedit eam dictus Iohannes Tholfsun temporibus uite sue. dictum uero Iohannem Bosun, tutorem dictorum heredum ex parte eorundem condempnauimus ad restitucionem dicte partis molendini et fructuum a tempore mortis predicti Iohannis exinde perceptorum. quam quid<e>m condempnationem idem Iohan nes Bosun in dicto iure acceptauit. ♦ Actum in iure coram nobis Lundis. anno domini mo. cco. nonagesimo. idus octobris quarto. presentibus discretis uiris dominis. Henrico archiadiacono. Christiærno Aslone. et Andrea celerario canonicis Lundensibus. nobilibus uiris dominis. Iacobo Hildulf sun. Iohanne Kanne. Petro Stiuelæ. et aliis quam pluribus clericis et laicis. fide dignis.

15 (quod) et ms.

20 (restituendam)] mgl. i ms.

21 fCaycere] fecere ms.

31 quid(eym] quidam ms.

Jens, af Guds Naade Ærkebiskop af Lund og Sveriges Primas, til alle, der faar dette Brev at se, Hilsen evindelig med Gud.

Vi gør vitterligt, at Herr Peder Nielsen, befuldmægtiget af Herr Abbeden og Klosteret i Esrom, har indfundet sig for os i Retten og mod Jens Bosen, Formynder for Jens Tolfsens Arvinger, har paastaaet, at han paa nævnte Arvingers Vegne til ikke ringe Skade og Tynge for Munkene uretmæssigt har bemægtiget sig en Del af Møllen i Ginindi, som samme Jens besad og i sit Testamente skænkede nævnte Kloster, hvorfor han krævede, at nævnte Jens Bosen paa nævnte Arvingers Vegne maatte dømmes til at gengive fornævnte Kloster den allerede nævnte Del af Møllen med de Frugter, som var oppebaaret af den fra nævnte Jens' Dødsdag. Den oftenævnte Jens svarede, at han ikke var pligtig at gøre det, fordi nævnte Jens Tolfsen intet havde testamenteret dem. Efterat der herom ifølge Landets Love havde fundet foreløbig Bevisførelse Sted, lod vi udpege tolv Mænd, som skulde undersøge, hvordan Sagen forholdt sig, og efter at have aflagt Ed erklærede de, at ifølge nævnte Jens' Testamente tilfaldt oftenævnte Del af Møllen Klosteret, hvorfor vi ved skriftlig Slutdom har tildømt nævnte Kloster den omtalte Del af Møllen at besidde med Rette til evig Tid, med al den Ret, med hvilken Jens Tolfsen besad den, mens han levede; men nævnte Jens Bosen, nævnte Arvingers Formynder, har vi paa sammes Vegne dømt til at gengive den nævnte Del af Møllen og Frugterne, som er oppebaaret derfra i Tiden efter fornævnte Jens' Død, hvilken Dom samme Jens Bosen modtog i nævnte Ret. Forhandlet i Retten for os i Lund i det Herrens Aar 1290 den 12. Oktober, i Nærværelse af de gode Mænd, Herr Henrik, Ærkedegn, Kristian, Asle og Kældermesteren Anders, Kanniker i Lund og de velbyrdige Mænd Herr Jakob Hildulfsen, Herr Jens Kanne, Herr Peder Støvle og saare mange andre troværdige gejstlige og verdslige.