Tekst og udgave
forrige næste

Archiepiscopo Lundensi et suffraganeis suis.

Ad similitudinem dei conditus/ et ad ipsius ymaginem homo factus/ qui cum in honore esset et inuisibilia dei per ea que facta sunt intellecta conspicere potuisset/ sempiternam quoque uirtutem ac diuinitatem ipsius/ ita ut excusationem aliquam non haberet/ quia non intellexit comparatus iumentis insipientibus/ illis similis est effectus; et obscuratum insipiens cor eiusdem/ ut mutans gloriam incorruptibilis dei in similitudinem ymaginis corruptibilis hominis et uolucrum quadrupedum; et serpentum elegit creature quam creatori potius deseruire. Et licet omnipotens deus ne ille periret ex toto quem inter ceteras creaturas extulerat priuilegio dignitatis/ exurgens propter miseriam inopum et gemitum pauperum per fidem in sanguine ipsius propitiatorem proposuerit Ihesum Christum propter remissionem precedentium delictorum princeps tamen mundi huius quorundam infidelium mentes adeo excecauit/ ut illuminatio euangelii in eos non ualeat radiare. sed adhuc infidelitatis tenebris obuolutinon solum nolint dominum inuocare; qui prope est omnibus inuocantibus eum in ueritate/ quia omnis qui- cumque inuocauerit nomen domini saluus erit. sed etiam sicut olim in filiis Abrae is qui secundum carnem genitus fuerat ex ancilla persequebatur illum qui secundum spiritum ex libera natus erat/ ita et nunc filii Agar/ id est infidelium populus qui adhuc in tenebris ambulans/ necdum uidere meruit lucem magnam; nos qui iam non sumus filii ancille sed libere/ qua libertate Christus nos liberauit persequi non desistant/ qui sic euanuerunt in cogitationibus suis/ ut ipsum qui uenit iugum captiuitatis eorum dissoluere nolint agnoscere redemptorem/ ipso eos ineffabilis prouidentie sue consilio tolerante; ut uel ad eum redeant utendo felicius libertate arbitrii uel demum iustas querelas non habeant contra ipsum tamdiu misericorditer expectati/ necnon ut fidelibus ad exercitium uirtutis existant/ laborum suorum qui non perit fructum exinde habituris. Cum igitur hii qui de Estonie partibus per dei gratiam ad fidem christiani nominis sunt conuersi/ a barbaris circumstantibus multipliciter molestentur; ac per hoc petant sibi a Christi fidelibus subueniri; fraternitatem uestram monemus et obsecramus in domino ac in remissionem uestrorum iniungimus peccaminum quatinus subiectos uobis populos moneatis attentius et efficaciter inducatis/ ut ad tante felicitatis brauium properantes/ et ponentes cum Moyse gladium supra femur/ contra huiusmodi gentes idolatras et populum murmurantem currant in splendore armorum domini accincti ad eius prelium preliandum. qui coronam legitime certantibus repromittit. Nos enim de omnipotentis dei misericordia et beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate confisi omnibus uere penitentibus et confessis/ tam crucesignatis uestrarum diocesium pro succursu terre sancte uolentibus uota sua in huiusmodi subsidium commutare/ quam aliis earundem diocesium qui contra fidei nostre hostes ad partes illas accesserint ibidem saltem per annum in huiusmodi Ihesu Christi seruitio moraturi/ illam indulgentiam elargimur/ que transeuntibus in terre sancte subsidium est concessa.

Datum Laterani. xviiii. kalendas januarii anno .xiiiio.

11 archiepiscopi (= Uffoni]…. archiepiscopoa.

12 Gen 5,1: ad similitudinem dei. - Gen. 9, 6: ad imaginem quippe dei factus est homo.

12-13 Psal. 48, 13 el. 21: et homo, cum in honore esset.

13-14 cf. Rom. 1, 20: Invisibilia enim ipsius a creatura mundi per ea quae facta sunt intellecta conspiciuntur, sempiterna quoque eius virtus et divinitas, ita ut sint inexcusabiles.

15 Psal. 48, 13 el. 21: —…Å… non intellexit comparatus est iumentis insipientibus et similis factus est illis.

16 Rom. 1, 21: et obscuratum est insipiens cor eorum.

16-17 Rom. 1, 23: et mutaverunt gloriam incorruptibilis dei in similitudinem imaginis corruptibilis hominis et volucrum et quadrupedum et serpentium.

19-20 Psal. 11,6: propter miseriam inopum et gemitum pauperum, nunc exurgam.

20-21 cf. Rom. 3,25: Quem proposuit deus propitiationem per fidem in sanguine ipsius.…... propter remissionem praecedentium delictorum.

21-22 Ioan. 14, 30: princeps mundi.

22 cf. 2. Cor. 4,4: in quibus deus huius saeculi excaecavit mentes infidelium, ut non fulgeat illis illuminatio evangelii.

23-24 Psal. 144, 18: Prope est dominus omnibus invocantibus ,… eum in veritate.

24-25 Rom. 10, 13 (Joel 2, 32): omnis enim quicumque invocaverit nomen domini, salvus erit.

25-26 cf. Gen. 16-17 og 21. 27-28 cf. Is. 9,2: Populus qui ambulabat in tenebris, vidit lucem magnam.

30 Rom. 1, 21: evanuerunt in cogitationibus suis. 40 Jf. Exod. 32, 27: Ponat vir gladium super femur suum.

42 ;f. 2. Tim. 2,5: non coronatur nisi legitime certaverit.

Til ærkebiskop Uffe af Lund og hans lydbiskopper.

Skabt i Guds lignelse og gjort i hans billede, sætter mennesket sig lig de umælende trækdyr, skønt det stod hædret og havde kunnet se og fatte Guds hemmeligheder igennem de ting, som skete, og ligeså havde erhvervet sig Hans evige dyd og guddommelighed, således at det ikke havde nogen undskyldning for, at det ikke forstod, og dets uforstandige hjerte blev formørket, så at det byttede den uforkrænkelige Guds herlighed med en efterligning i skikkelse af et forkrænkeligt menneske, fugle, firføddede dyr og slanger og foretrak at tjene skabningen fremfor Skaberen. Og selv om den almægtige Gud, for at ikke mennsket skulle gå helt til grunde, det, som Han havde givet værdighedens fortrin og ophøjet frem for de øvrige skabninger, greb ind på grund af de afmægtiges jammer og de fattiges stønnen og ved troen på hans blod har stillet Jesus Kristus frem som forsoner til forladelse for de synder, der var begået, har dog denne verdens fyrste i den grad forblindet nogle vantros sind, at evangeliets lys ikke kan skinne ind i dem, så at de til stadighed indhyllet i vantroens mørke ikke alene ikke ønsker at påkalde Herren, som er nær for alle dem, der påkalder ham i sandhed, eftersom så at sige alle vil være frelst, hvem det end er, der påkalder Herrens navn, men tilmed ligesom fordum den af Abrahams sønner, som efter legemet var avlet af en slavinde, forfulgte ham, som efter ånden var født af en fribåren kvinde, således afstår Hagars sønner, det vil sige de vantros folk, som stadig vandrer i mørket og endnu ikke har fortjent at skue det store lys, heller ikke nu fra at forfølge os, som ikke længere er børn af en slavinde, men af en fribåren kvinde, til hvilken frihed Kristus har frigjort os, disse, som i deres tanker i den grad er gået til grunde, at de ikke vil erkende Ham som genløser, som kom for at løse dem fra deres fangenskabs åg, medens han tåler dem ifølge sit uransagelige forsyns plan, for at de enten skal vende hjem til ham i lyksalighed ved at bruge deres frie vilje eller til slut ikke have retfærdige klager imod ham efter at være ventet i barmhjertighed så længe, ligesom også for at de kan være en dydens idræt for de troende, som da af deres møje i så henseende skal høste en frugt, som ikke går til grunde. Da altså de, som i Estlands egne ved Guds nåde er omvendt til den kristne tro, på mangfoldig vis fortrædiges af de omboende vilde folkeslag og som følge af dette beder om, at de troende kristne vil komme dem til hjælp, påminder og besværger vi jer i Herren, brødre, og pålægger jer til forladelse for jeres synder, at I indtrængende påminder og virkningsfuldt tilskynder de jer undergivne menigheder til at ile mod så stor en lyksalighedens kamppris og med Moses spænde sværd ved siden mod disse afgudsdyrkende folkeslag og oprørske folk og, væbnede med Herrens prægtige våben, løbe til hans slag, Han, som til gengæld lover kronen til dem, der kæmper, som loven byder. Thi vi skænker gavmildt af den almægtige Guds miskundhed og i tillid til hans apostle sankt Peders og sankt Paulus' myndighed alle, der har taget korsets tegn i jeres stifter til hjælp for Det hellige Land og ønsker at forandre deres løfter til nævnte undsætning, lige såvel som andre fra samme stifter, der drager til samme lande mod fjenderne af vor tro for at blive der mindst et år i denne Jesu Kristi tjeneste, og som angrer i sandhed og bekender, den aflad, som er bevilget dem, der drager af sted for at undsætte Det hellige Land.

Givet i Lateranet den 14. december i vort fjortende år.