Tekst og udgave
forrige næste

Uniuersis Christi fidelibus regnum dei altissimi desiderantibus. Petrus miseracione diuina Lundensis archiepiscopus Suecie primas. salutem in domino et salutis opera iugiter meditari ♦ Scriptum est in lege diuina. fides. sine operibus mortua est. quoniam si fidem catholicam recipimus et opera eius non perficimus. quid erit. profecto ipsam tenemus uacuam et inanem ♦ Abraham seruus dei et alii eius sancti et ceteri deo deuoti. fidem cum operibus sectati sunt. ideo que iustificati sunt et a deo approbati eadem sacra scriptura attestante ♦ Iam uero quamplurimi. fidem Christi recipiunt ac inde fideles et Christiani appellantur. sed quia non sectantur opera fidei. nomina fidelium in uanum et uacuum sibi usurpant. ♦ Que autem participacio iusticie cum iniquitate. aut que conuencio Christi ad Belial. dicit sacra scriptura. quod sit nulla. ♦ De quorum numero sunt omnes maiores et minores. potentes et inpotentes. diuites et pauperes. nobiles et ignobiles. qui ecclesiam dei. sponsam Christi confundere. iusticiam dei et opera eius supprimere. iura et libertates ecclesie eneruare. in ministros ipsius. cleros et laicos inpie deseuire sicut lupi in agnos. bona ipsius diripere. in rebus et possessionibus eius inhumaniter grassari. legem diuinam et humanam in actum contrarium. diaboli instigante uersucia peruertere non uerentur Actilis sceleratissimi faucibus inhiantes. potius diabolo et angelis eius quam deo in huiusmodi actibus nephariis adherentes. ♦ Idcirco sanctissimi patres Ro mani pontifices zelo orthodoxe fidei accensi. istis morbis pestiferis salubriter occurrere cupientes. statuerunt et constituciones fecerunt plurimas et uarias contra raptores et sacrilegos rerum ecclesiasticarum. necnon et contra inuasores in personas ecclesiasticas et eorum bona atque iura. et contra eos qui aduersus dominum et aduersus Christum eius erecta ceruice steterunt. deos se esse credentes. nec habere punitores in hoc seculo nec futuro ♦ Inter ipsos quoque sanctos Romanos pontifices qui huiusmodi raptores. predones. rerum ecclesiasticarum inuasores dampnacione perpetua dampnauerunt. affuit et sanctissimus Leo papa. statuta sua contra eos statuens et promulgans. prout infra sequitur. ♦ Leo episcopus seruus seruorum dei (etcetera = Dipl. Svec. IV 527; Rep. udat.nr. 1). ♦ Reuerendi quoque patres prelati regni Dacie quorum nomina inferius continentur. hiis et aliis exemplis informati et inducti. conueni entes in unum cum domino et cum Christo eius statuerunt specialiter in regno Dacie et constitucionem fecerunt in hec uerba. ♦ Ex auctoritate dei patris et beate uirginis et presentis concilii (etcetera = 1245 22. februar). ♦ Nos quoque Petrus dei gracia Lundensis archiepiscopus Suecie primas supradictus de consilio et consensu nostri capituli omnes homines nepharios supradictos. ecclesiam dei. sponsam Christi confundentes. iusticiam dei et eius opera supprimentes. iura et libertates ecclesie eneruantes. in ministros ecclesie clericos et laicos inpie seuientes. bona ipsius ecclesie. clericorum uel ecclesiasticarum personarum spoliantes et eos iniuste taliantes. legem diuinam et humanam diaboli suggestione inhumaniter peruertentes et quoscunque alios. diuites et pauperes. nobiles et populares. dantes ad hoc consilium uel auxilium publice uel secrete nostre Lundensis ecclesie iurisdictioni subiectos. quibuscumque nominibus censeantur. cuiuscumque condicionis aut status existant et iniuriose contra ea que superius sunt expressa. et eius similia excercentes prescriptorum sanctorum patrum et reuerendorum antistitum facta in premissis sequentes et quantum in nobis est adiuuantes auctoritate sancte et indiuidue trinitatis patris et filii et spiritus sancti. beate Marie uirginis matris dei sancti Laurencii martiris et omnium sanctorum atque nostra monicione premissa excommunicamus et excommunicatos denunciamus mandantes ipsos generaliter excommunicatos denunciari quibuslibet diebus dominicis et festiuis per omnes presbiteros nostre diocesis pulsatis campanis et candelis accensis. publice coram clero et populo in eorum ecclesiis. et alibi ubi uidebitur expedir<e> ♦ Nos uero. si supradicti denunciati infra xxxa dies. quem terminum eis pro primo secundo et tercio ac peremptorio assignamus non emendauerint in quibus forefecerant sancte matri ecclesie et eius hominibus lesis et iniuste passis et nisi dignum fructum penitencie egerint infra eosdem xxxa dies et ad sinum sancte matris ecclesie humiliter redierint ueniam et misericordiam petituri ipsos extunc denunciabimus et faciemus denunciari per nos et per alios. pub<l>ice et notorie excommunicatos et anathematis mucrone perculsos. ♦ Datum Lundis sub sigillo nostro et capituli nostri anno domini mcccxxxvito sabbato proximo ante diem beati Kalixti pape et martiris.

30 Actilis = Accilis, cf. Hammarström 80.

26 similia] rettet fra familia i Aa.

2 expedir<e>] expediri Aa.

8 pub<l>ice] pubice Aa.

23: 2. Cor. 6. 5.

Peder, af Guds nåde ærkebiskop af Lund, Sveriges primas, til alle troende kristne, som længes efter den ophøjede Guds stat, hilsen med Gud og frelsens gerninger stadigt at være betænkt på.

Der står skrevet i den guddommelige lov, at troen uden gerning er død, thi, hvis vi antager den rette tro og ikke udøver dens gerninger, hvad vil der så være: I vil have en sandelig tom og indholdsløs tro. Guds tjener Abraham og hans andre helgener og de øvrige Gud hengivne har ladet gerning følge tro i så høj grad, som disse er retfærdiggjort og godkendt af Gud ifølge samme hellige skrift. Men nu antager adskillige Kristi tro og kaldes derfor troende og kristne, men da de ikke lader gerning følge tro, er det forfængeligt og tomt, at de tiltager sin navn af troende. Men denne blanding af ret og uret eller denne forvandling af Kristus til Belial siger skriften er ugyldig. Til deres tal hører alle de store og små, mægtige og ringe, rige og fattige, velbyrdige og vanbyrdige, som ikke undser sig for at forstyrre Guds kirke, Kristi brud, undertrykke Guds retfærdighed og hans gerninger, svække kirkens rettigheder og friheder, rase grumt som ulve mod lam mod dens tjenere, gejstlige og læge, at plyndre dens gods, umenneskeligt hærge dens ting og besiddelser og ved djævelens snedige tilskyndelse at forvandle den guddommelige og menneskelige lov til det modsatte, idet de tragter efter det syndige helvedes afgrunde og hellere slutter sig til djævelen og hans engle end til Gud ved sådanne skændige handlinger. Af den grund har de højhellige fædre, de romerske paver, som opflammet af nidkærhed for den katholske tro har ønsket at imødegå disse pestsygdomme, fastsat og givet adskillige og forskellige forordninger imod røvere og skændere af kirkens ejendom og også mod dem, der angriber kirkelige personer og deres gods og rettigheder og imod dem, som med knejsende nakke står Gud og Kristus imod, idet de tror, at de er guder og ikke finder straf i denne verden eller i det hinsidige. Og blandt de hellige romerske paver, som har fordømt sådanne røvere, pirater og anfægtere af kirkens ejendom til evig fortabelse, var også den højhellige pave Leo, som affattede og udstedte sin forordning imod dem, således som den nedenfor følger: Leo, biskop, Guds tjeneres tjener (o. s. v. = Dipl. Svec. IV 527). Og belærte og tilskyndede af dette og andre eksempler forsamledes de ærværdige fædre, kongeriget Danmarks prælater, hvis navne følger nedenfor, og affattede og udstedte med Gud og Kristus en særlig forordning for kongeriget Danmark af følgende ordlyd: Med Gud Faders og den hellige jomfrus og dette koncils myndighed (o. s. v. = Dipl. Svec. IV 528). Og vi ovennævnte Peder, af Guds nåde ærkebiskop af Lund og Sveriges primas, banlyser og erklærer efter vor forudskikkede formaning som banlyste med vort kapitels råd og samtykke alle ovennævnte skændige mænd, som forstyrrer Guds kirke, Kristi brud, undertrykker Guds retfærdighed og hans gerninger, svækker kirkens rettigheder og friheder, raser grumt mod kirkens tjenere, gejstlige og læge, røver kirkens, gejstliges eller gejstlige personers gods og beskatter det med urette, på djævelens tilskyndelse umenneskeligt fordrejer den guddommelige og menneskelige lov, og alle andre rige og fattige, velbyrdige og menige mænd, som åbent eller hemmeligt giver råd og dåd hertil og som er underkastet vor Lundekirkes retspleje, uanset deres navn, stilling eller stand, og som øver uret mod det, som ovenfor er omtalt eller mod lignende, idet vi i førnævnte følger førnævnte hellige fædres og ærværdige prælaters handlinger og efter al vor evne støtter dem med den hellige treenigheds, faderens, sønnens og den helligånds, med jomfru Marias, Guds moders og den hellige martyr Laurentius' og alle helgeners myndighed, og idet vi befaler, at de almindeligt offentligt skal erklæres for banlyste i nærværelse af gejstligheden og menigheden i deres kirker eller andetsteds, hvor det er hensigtsmæssigt, af enhver præst i vort stift på hver søn- og helligdag og med klokkeringning og tændte lys. Men dersom de ovennævnte banlyste ikke i løbet af 30 dage, som vi har fastsat som tidsfrist for dem for den første, anden, tredje og den afgørende påmindelse, råder bod på det, som de har forbrudt overfor den hellige moderkirke og dens krænkede og forurettigede mænd, og dersom de ikke øver skyldig bod indenfor de 30 dage og ydmygt vender tilbage til den hellige moderkirkes skød, vil vi erklære dem og ved os eller andre lade dem erklære for offentligt og notorisk at være banlyste og ramte af forbandelsens sværd. Givet i Lund i det herrens år 1336 lørdag før pave og martyr St. Calixtus' dag.